”Prostitusjon er verdens eldste yrke”
”Prostitusjonen vil alltid finnes”
”Hva er så galt med at voksne mennesker velger å kjøpe og selge sex?”
Disse utsagnene dukker jevnlig opp i ulike debatter om prostitusjon. De gjentas stadig, og blir sjelden imøtegått. Men de har et klart underliggende budskap som ofte blir liggende som en føring i debattene: Prostitusjon får vi gjort lite med, det nytter ikke. Og det handler jo tross alt om voksne menneskers frie valg.
For å ta det første utsagnet først; ”Prostitusjon er verdens eldste yrke”. Dette er åpenbart uriktig. Trolig var jeger eller bonde et av de første yrkene som kunne defineres, ikke prostitusjon. Ikke er prostitusjon et yrke heller, etter manges oppfatning. Jeg har spurt en forsker på FAFO som har lang erfaring med prostitusjonsspørsmål om hvor utrykket stammer fra. Hun har forsøkt å finne det ut, uten å lykkes. Det er derfor grunn til å stille spørsmål med prostitusjonenes ”evigvarende” perspektiv. Den har ikke alltid eksistert. Er vi så sikre på at den alltid må eksistere?
Det bringer oss til det andre utsagnet; ”Prostitusjonen vil alltid finnes”. Dette er ikke like åpenbart uriktig, men det er så unyansert at det i praksis blir usant. I Sverige har vi for eksempel sett at andelen menn som oppgir at de har kjøpt sex har sunket fra 13% i 1996 til 8% i 2008. Det er fortsatt mange som kjøper og selger sex i Sverige, men det har altså skjedd en dramatisk reduksjon på 12 år. I andre land har vi sett at prostitusjonen øker. Prostitusjon er ikke en gitt størrelse, men endrer seg i form og volum ut fra mange faktorer. Prostitusjonen, i bestemt form, finnes ikke. Og framtidas prostitusjon vet vi lite om.
Så det tredje utsagnet, dette at prostitusjon handler om voksne menneskers frie valg. Denne påstanden er etter min oppfatning en overforenkling som i praksis er en avsporing av debatten. Vårt senter (Nadheim) har lang erfaring med oppsøkende arbeid i gateprostitusjonen, og også på innemarkedet. Prostitusjon handler av og til om voksnes frie valg. Men oftest ikke. De som kjøper sex, i all hovedsak menn, har ofte et valg. Men de som selger sex, som regel kvinner, har ofte ikke noe reelt valg. De selger kanskje sex for å forsørge sine barn, for å betale gjeld til menneskehandlere og bakmenn, for å komme ut av fattigdom eller for å kunne sette seg en sprøyte heroin. En kan etter mitt syn ikke drøfte prostitusjon som et fritt valg mellom voksne mennesker uten også å drøfte prostitusjon i lys av et makts-/avmaktsperspektiv, og et kjønnsperspektiv. Frie valg forutsetter handlingsalternativer, som ofte er fraværende for de som selger sex.
Noen tjener på at overnevnte utsagn lever i beste velgående. Ikke minst dem som ikke ønsker politisk innblanding i prostitusjonsmarkedet. Bakmenn, halliker og menneskehandlere for eksempel. Men også andre. De som selger sex ønsker at markedet blir minst mulig forstyrret. De trenger pengene. Og ikke minst de som kjøper sex. Altså en liten gruppe menn, i Norge på rundt 13%, som velger å lukke øynene for sexselgernes situasjon.
Det er også klart at det er noen som taper på at disse mytene lever godt. De som ønsker at prostitusjonen skal reduseres, de som tenker at politiske virkemidler kan endre bildet. De som tenker at prostitusjon er et hinder for likestilling Og sexselgerer som opplever prostitusjonen som en krenkelse og etterlyser alternativer til prostitusjon.
Jeg ønsker ikke med dette å argumentere for økt bruk av lov, politi og straff som virkemidler i kampen mot prostitusjon og menneskehandel. Prostitusjon er etter mitt syn først og fremst et sosialt problem, som må løses med sosialpolitiske virkemidler. Men prostitusjon er ikke et evigvarende fenomen, prostitusjonens omfang er ikke gitt, og prostitusjon handler som regel om avmakt, fattigdom og manglende handlingsalternativer. For de som selger sex, vel og merke.
Av: Olav Lægdene