Bakgrunn og hovedanliggende
Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO) driver to virksomheter i Oslo med målgruppen kvinner med prostitusjonserfaring: Nadheim kvinnesenter og Natthjemmet.
Kirkens Bymisjon har tidligere argumentert mot kriminalisering av sex-kjøp fordi vi er bekymret for at et lovforbud mot kjøp av sex kan forverre situasjonen for mange kvinner. Aktiviteten vil i enda sterkere grad flyttes til usynlige arenaer der risikoen og farene for den enkelte kvinne øker. Kvinner i prostitusjon utsettes i uvanlig stor grad for kriminalitet, blant annet i form av vold og voldtekt. Når prostitusjonsaktiviteten blir usynlig i samfunnet, øker muligheten for denne typen kriminalitet rettet mot kvinnene.
Vi registrerer at regjeringen foreslår den nye loven mot kjøp av sex som ledd i å bekjempe menneskehandel. Kampen mot menneskehandel er en viktig kamp. Det samme er kampen mot undertrykkelse og utnytting av kvinner i prostitusjon. Derfor er det prisverdig at Regjeringen har fulgt opp med en ny handlingsplan mot menneskehandel (2006-2009).
Menneskehandel og prostitusjon er ikke synonyme begreper. Menneskehandel involverer utnyttelse av mennesker til forskjellige formål, bl.a. prostitusjon. Det er likevel viktig å være bevisst andre formål for menneskehandelen, så som tvangslignende arbeid, barnearbeid, soldattjeneste, salg av organer m.m. Videre vil vi peke på at ikke all prostitusjon er menneskehandel. Derfor er ikke arbeid mot menneskehandel det samme som arbeid mot prostitusjon. Høringsnotatet omtaler flere steder arbeidet mot menneskehandel og prostitusjon som to sider av samme sak, uten tilstrekkelig nyansering av begrepene.
Det finnes fra før tilstrekkelig lovgrunnlag for å straffeforfølge menneskehandel. Til dette formålet trengs ikke en lov mot kjøp av seksuelle tjenester. Når det nå likevel går mot et slikt lovforbud, er det viktig for oss å understreke at en lov må bli anvendt slik at den bidrar til å styrke arbeidet mot menneskehandel. Samtidig er det avgjørende at loven ikke bidrar til ytterligere marginalisering av mennesker som selger seksuelle tjenester, men at loven tvert i mot bidrar til å styrke den enkeltes muligheter, rettigheter og menneskeverd.
Vi støtter at det i grunnlaget for lovutkastet så tydelig understrekes at det ikke vil være medvirkningsansvar for den som selger sex. Vi ønsker også å understreke at en bør søke å motvirke at loven brukes til å stigmatisere ytterligere den enkelte som kjøper sex.
Regjeringens målsetting om ”at straffebudet vil bidra til å endre holdninger, redusere etterspørselen og dermed markedet for prostitusjon” (side 2), kan være viktige konsekvenser av loven. Kirkens Bymisjon ønsker å arbeide for et samfunn der ingen tvinges til å selge seksuelle tjenester. Da er også holdningsskapende arbeid viktig. Dette må etter vår mening likevel være sekundært i selve anvendelsen av straffebudet.
Grensene mellom vår del av verden og resten, mellom velstand og fattigdom, blir stadig skarpere. Daglig dør mennesker i sine bestrebelser for å reise inn i Europa. Prostitusjonsmarkedet er også et uttrykk for den skjevfordeling av makt og muligheter som preger verdens befolkning. Regjeringen har et stort ansvar for, med alle tilgjengelige midler, å motvirke slik skjevfordeling, både nasjonalt og internasjonalt.
Her er våre kommentarer til utformingen av en ny straffebestemmelse (punkt 6), og noen synspunkt til de øvrige spørsmålene som er reist i høringsbrevet.
Ad pkt. 5. Departementets generelle vurderinger
Departementet ønsker ikke å skille mellom ulike grupper av personer som kjøper sex – av likhetshensyn. Det foreslås at et straffebud mot kjøp av sex derfor utformes generelt og at man dermed følger den svenske bestemmelsen om et generelt forbud mot kjøp av sex.
Alternativet ville være å følge den finske bestemmelsen der det er straffbart å kjøpe sex av en person som er offer for menneskehandel eller hallikvirksomhet. Kirkens Bymisjon har her i høringsbrevet argumentert i retning av at et straffebud mot kjøp av sex primært skal anvendes når det er snakk om menneskehandel. Når vi likevel ikke vil anbefale å følge den finske modellen, er det fordi vi deler med departementets vurdering: En finsk modell gjør loven vanskelig å etterkomme i praksis, både med hensyn til bevisførsel og effektiv overholdelse.
Departementet legger til grunn at den nye straffebestemmelsen ikke skal ramme den som selger sex. Likevel anføres her som en kommentar til bestemmelsen at de som selger sex kan bli rammet hvis de opptrer særlig pågående eller plagsomt.
”Eventuell pågående eller særlig plagsom opptreden fra prostituerte kan likevel rammes av andre bestemmelser eller reguleres i politivedtekter” (side 6).
Kirkens Bymisjon vil her bemerke at det i forarbeidene til håndhevelsen av det nye straffebudet må gis en nærmere bestemmelse av hva som menes med denne formuleringen, slik at en ikke legger opp til for stor grad av skjønnsutøvelse, og dermed risikerer en vilkårlighet som kan sette rettssikkerheten i fare. Som hovedregel bør grensene for hva som er akseptabel atferd i det offentlige rom, være like for alle.
Ad pkt. 6. Utformingen av en ny straffebestemmelse
6.1 Plassering
Vi deler her Departementets konklusjon om at straffeloven 1902§203 bør forbeholdes kjøp av sex fra mindreårige. Etter vår mening er det svært viktig å opprettholde det grunnleggende skillet mellom barn og voksne, og at barn må beskyttes spesielt.
6.4 Strafferammen
Kirkens Bymisjon mener at straffeutmålingen generelt ikke må være høy for kjøp av sex, og bruk av fengsel må kun anvendes i særskilte tilfeller. Det kan være en god retningslinje å følge den svenske modellen for straffeutmåling, altså bøter og en strafferamme på 6 mnd.
Vi følger departements argumentasjon om at grove tilfeller som voldtekt og medvirkning til menneskehandel uansett vil falle inn under andre straffebestemmelser.
Ad pkt. 8. Kartlegging og evaluering
Vi støtter departementets vurdering av at kartlegging og evaluering er helt avgjørende. Vi beklager at den svenske loven ikke er evaluert på en tilstrekkelig måte, og at effekten en norsk lov vil ha derfor er mer uforutsigbar enn den kunne vært med de svenske erfaringene tydeligere evaluert.
En kartlegging/evaluering burde startet allerede, for dermed å dokumentere endringer i prostitusjonsmarkedet fra den dag det ble politisk flertall for kriminalisering.
I tillegg til de gruppene departementet peker på, bør også mennesker som tidligere har solgt seksuelle tjenester tas med i evalueringen, da de kan ha andre erfaringer og perspektiver enn de som fortsatt er tettere på salgssituasjonen.
Ad pkt. 10. Utvidelse av straffeprosessloven § 216 b til saker om straffeloven § 201 a
Departementet antar at en kontroll av kommunikasjonsanlegg vil kunne være nyttig i etterforskningen av saker etter nevnte straffelov. Vi vil advare mot dette. Kontroll av kommunikasjonsanlegg vil i sterk grad bli knyttet til de kvinnene (primært) som selger sex, og vil være en alvorlig inngripen i deres rett til frihet. Det vil oppleves som både ydmykende og krenkende å stadig være uroet for at de blir overvåket. Vi vurderer det slik at det må være en sammenheng mellom bruk av et slikt dramatisk virkemiddel og det formål og den straffeutmåling som er tenkt. Det kan vi ikke se er tilfelle her.
Vi antar at det når det gjelder alvorlig kriminalitet som er organisert (for eksempel mistanke om menneskehandelsaker) finnes muligheter for kontroll av kommunikasjonsanlegg som tjener etterforskningen. I slike tilfeller gjelder helt andre strafferammer enn for kjøp av sex.
Ad pkt. 11. Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet er opptatt av det må tilføres ressurser for at den foreslåtte straffebestemmelsen skal nå sitt formål og sikres en effektiv håndheving av bestemmelsen. Det går ikke frem av høringsutkastet hvor store ressurser det her er snakk om, ei heller hvordan arbeidet er tenkt organisert.
I følge Regjeringens intensjon vil det være nødvendig med ressurser både til selve håndhevelsen av straffebestemmelsen (Justis- og politidepartementet), men også til andre departementers områder. Kirkens Bymisjon vil understreke behovet for at det avsettes friske midler til å følge opp de ulike tiltakene i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel(2006-2009)(som anført i punkt 9, side 12 ).
Samtidig må arbeidet mot menneskehandel kompletteres med ressurser og økt innsats i arbeidet til hjelp og støtte for de kvinner og menn som selger seksuelle tjenester. En negativ side ved kriminaliseringen kan være en økt stigmatisering og marginalisering av den som selger sex. Da trengs det tiltak som gir den enkelte kvinne (eller mann) som selger seksuelle tjenester større grad av trygghet og sikkerhet, økt myndighet over sin egen situasjon, god tilgang til helsehjelp, juridisk hjelp, sosiale tiltak med mer. Kirkens Bymisjon forventer at regjeringen følger dette opp parallelt med innføringen av denne loven.
Når det gjelder politiets arbeid med håndhevelsen av bestemmelsen må organiseringen gjennomtenkes. I Oslo har vi erfart at politiets STOP-gruppe har lagt vekt på å samarbeide med kommunale etater og frivillige organisasjoner som prøver å være en støtte til kvinner og menn i prostitusjon. Politiets arbeid har, slik vi har erfart det, vært fokusert på å ta bakmenn, grov kriminalitet og utnytting av enkeltpersoner. STOP-gruppa har også hatt fokus på å hjelpe ofrene for menneskehandel.
Vi mener på denne bakgrunn at politiets arbeid med å håndheve den nye loven bør organiseres i en egen enhet. Vi vil advare mot at det blir ordenspolitiet som i regelen skal håndheve bestemmelsen, siden intensjonen med loven primært må være å bekjempe menneskehandel og organisert kriminalitet.
I Sverige har politiet i Gøteborg også erfaringer med at den enkelte kjøper av sex kan være en medspiller i arbeidet med å ta menneskehandlere og avdekke grov organisert kriminalitet.
En vilkårlig håndhevelse av bestemmelsen kan etter vår mening øke faren for ytterligere stigmatisering av den enkelte selger og kjøper av sex, og slik vanskeliggjøre organisasjoners og myndighetenes arbeid med å hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon.
Med vennlig hilsen
STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO
Sturla Stålsett
Generalsekretær
Publisert: 2007-10-10 13:16