Nylig var jeg på økumeniske kirkedager i München – sammen med mer enn 120 000 andre! Du verden for en kirkefest. Fire dager til ende med gudstjenester, temamøter om kultur, samfunn og politikk, konserter, myldretorg og bibelstudier. Og midt oppe i det hele en norsk folkemusikkmesse fra Ål – i en katolsk katedral midt i München. Det var stor og mektig klang fra både lur og hardingfele i den over halvfulle kjempekatedralen.
De 2. økumeniske kirkedagene var virkelig et bredt og folkelig arrangement, som viste fram en bred og samfunnengasjert kirkelighet. Inspirerende!
Kvinner krysser grenser
Blant de mange tankevekkende seminarene var det et med overskriften ”Women Crossing Borders”, der blant annet søster Yosé Höhne-Sparborth fortalte om sitt engasjement for papirløse kvinners og menns rettigheter i Nederland. Den katolske ordenssøsteren som selv ble født på lasteplanet av en amerikansk militærbil i Tyskland i fredsdagene 1945, har viet sitt liv til en katolsk orden av kvinner som kjemper for andres rett og verd. Opprinnelig hadde de fokus på foreldreløse barn. I senere år har det også vært fredsaktivisme og kamp for homofiles rettigheter. Men ikke minst altså, de papirløses situasjon.
De nederlandske interneringsleirene der de som skal uttransporteres sitter, er ifølge søster Yosé ikke formelt nederlandsk territorium. Det vil si at det ikke er vanlig nederlandsk jurisdiksjon som gjelder der. Et slags Guantánamo for ulovlige innvandrere. I realiteten sitter mennesker der i opptil flere år uten lov og dom, i et slags juridisk og praktisk tomrom, fortalte søster Yosé. Men det er et tomrom omgitt av gitter og lås og slå.
Søster Yosés vitnesbyrd var tankevekkende. Igjen fikk vi høre om et Europa som bygger murer, og som skiller skarpt mellom de som ’hører til her’ og ’alle andre’. Vi leser at ytterligående høyrepolitiske krefter er på frammarsj i mange europeiske land. I søster Yosés Nederland kan ekstremisten Gert Wilders gjøre et brakvalg på sin motstand mot islam, med blant annet forslag om å forby Koranen. I Ungarn fikk det fascistiske og klart anti-jødiske partiet Jobbik 16,7 prosent av stemmene ved valget nylig.
Umistelig verdi
For meg er det klart: Det er noe alvorlig galt når nasjonal identitet eller statsborgerskap i praksis avgjør menneskeverd og menneskerett.
For det er i tråd med kjernen av det kristne og humanistiske verdigrunnlaget å fastholde at alle mennesker er født like, med samme verd og samme rett, uavhengig av tro, legning, hudfarge eller, altså, nasjonalitet eller statsborgerskap.
Dette er en krevende sannhet i en kompleks politisk virkelighet. Men den er helt umistelig.