av: Sturla J. Stålsett
Forskjellen på fattig og rik øker i Norge. Den øker mest i Oslo. En av de viktigste utfordringer i Oslo i årene som kommer er derfor fortsatt å sørge for en utjevning av levekårene for folk i byen. Utjevne forskjellene mellom gamle og unge, familier og enslige, østkantfolk og vestkantfolk. Mellom folk med ulik etnisk bakgrunn og ulike utgangspunkt på jobb- og boligmarkedet.
Negativ utvikling
Både internasjonal forskning og vanlig levd liv tilsier at økte sosiale forskjeller er negativt for samfunnsutviklingen. Selvfølgelig er det verst for dem som sakker akterut. De mange som sliter med å skaffe seg en god, meningsfylt og verdig hverdag. Som kjenner på utenforskapets mange skamfulle og vonde følelser. Mange av dem er barn. Avhengig av hvordan man teller og måler, er det i opp mot 50 000 barn i Norge som lever under så trange økonomiske kår at de utsettes for en problematisk livssituasjon.
Men økte sosiale forskjeller er negativt for alle byens innbyggere. De skaper større utrygghet og mer uhåndterlige sosiale problemer på mange plan.
God by for alle
2010 er det europeiske året mot fattigdom og sosial ekskludering. Det kan være en av mange viktige rammer rundt en fornyet innsats for å bygge det gode fellesskapet i landet og i hovedstaden. Et viktig sted å begynne er rett og slett ’hjemme’: Å gjøre Oslo til en god hjemby for alle – en by der alle får mulighet til å skape seg, og beholde, et godt hjem.
Tirsdag i forrige uke besøkte jeg arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på hennes kontor. Vi fikk en god samtale om felles utfordringer på fattgidomsfeltet. Det er mye som fortsatt må gjøres for å bekjempe fattigdom i verdens rikeste land.
29.03.2010
Tags:
Fattigdom