Det var stas å få storfint politisk besøk på Sofienbergsenteret på mandag. Statsministeren sjøl kom sammen med intet mindre enn to ministre, Anne Grethe Strøm Erichsen og Liv Signe Navarsete, for å legge fra viktige deler av den mye omtalte, men hittil noe diffuse, samhandlingsreformen.
Etter varme og muntre møter med de gamle på post 6, og hastige regjeringsforhandlinger i heisen som stoppet på litt uventede steder, fikk et fulltallig pressekorps og mange frammøtte frivillige og ansatte høre om ny satsning på forbygging, tidlig intervensjon, folkehelsedugnad og lokal samhandling til pasientens beste.
Det fine med internett
Anne Grethe Strøm Erichsen ga oss dertil en liten illustrasjon av regjeringens nye internett-sides velsignelser (”det fine ved denne siden er at du alltid lett kommer tilbake til utgangspunktet igjen.”). Man fikk en følelse at hun hadde klikket seg bort en del ganger – og blant publikum var det sikkert flere som kjente seg igjen i det.
For oss var det selvsagt hyggelig, og en stor ære – men også uttrykk for en viktig anerkjennelse av ideell innsats i velferdsfeltet. Stoltenberg var klar i det, da han innimellom presentasjonen av de tunge dokumentene, takket og begrunnet hvorfor de hadde kommet akkurat hit.
Samhandling mellom hvem?
Poenget her er at samhandling til beste for pasienten, tidlig innsats og forebygging er høyst påkrevet og gode satsinger. For å få til det, trenger imidlertid både regjering og kommuner et ustrakt og nært samarbeid med oss i ideell sektor.
Og vi vil gjerne være med. Men det betinger – vi sier det igjen – forutsigbare og gode rammevilkår for vår type virksomhet. Mange ideelle aktører vurderer å måtte legge ned på grunn av at de konkurranseutsettes på måter og på områder hvor de ikke har mulighet til å vinne fram. Og hindrene er ofte knyttet til nettopp alt det vi i ideell sektor ofte roses for: At vi har gått foran, utviklet nye arbeidsformer og innsatsområder, at vi har vært med lenge, og at vi setter samarbeid, frivillig innsats og kvalitet i høysetet, framfor egeninteresse og profitt.
Disse hindrene er det ikke så lett å få øye på. Vi er avhengige av at politikerne ser dem.
Samfunnkontrakt for ideell sektor
Et redskap for å få likeverdige og gode rammevilkår slik at ideelle aktører kan spille en sterkere rolle i utbredt samhandling med offentlig sektor for å løse framtidas velferdsoppgaver, vil være en samfunnskontrakt. Den hadde vi håpet å se de første sporene av i neste års statsbudsjett. Vi har bare funnet ett lite spor, i en randkommentar i budsjettet fra Rigmor Aasruds departement: ”Frivillig sektor gjør en uvurderlig innsats i helse-, sosial- og omsorgssektoren. Regjeringen vil igangsette et arbeid med en generell gjennomgang av rammevilkårene for denne sektoren. Arbeidets form og innhold må vurderes nærmere.”
Konkurranse - ikke bare vidunderlig
Det er lite, men for så vidt lovende. Mer urovekkende er det vel at føyes til på slutten av et avsnitt som tilsynelatende helt ukritisk lovpriser konkurranse, og som til overmål innfører begrepet ”konkurransekriminalitet”.
Konkurranse kan være bra, men ikke alltid og for alle formål. Og det er slett ikke gitt at konkurranse er det som alltid gir best kvalitet eller effektivitet.
Vi takker for besøket på Sofienbergsenteret, og ser fram til at arbeidet kommer i gang.