19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20 Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21 Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.
22 Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23 Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24 'Far Abraham,' ropte han, 'forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.' 25 Men Abraham svarte: 'Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26 Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.' 27 Da sa den rike: 'Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28 til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.' 29 Men Abraham sa: 'De har Moses og profetene, de får høre på dem.' 30 Han svarte: 'Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.' 31 Abraham sa: 'Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.'
Utenfor porten til den rike mannen, han som kledde seg i pupur og fineste lin og levde i fest og luksus hver eneste dag, der lå det en fattig mann full av verkende sår. Dette er jo en tekst om byen vår idag. Om denne byen, der så mange har råd til så mye vakkert og velbehagelig, både av klær og mat, pynt og fornøyelser. Luksus er såvisst ikke fremmedord for oss i denne byen og dette landet. Og utenfor porten, her på Oslo S, eller rundt om på hjørnene i gatene her i sentrum finnes fattige kvinner og menn, med verkende sår, synlige og usynlige. De ønsker bare å få mette seg med det som faller fra de rikes bord. Jeg holder meg altså til Lukasevangeliets sekstende kapittel nå. Dette er ikke en reportasje fra Aftenposten eller Dagsavisen, om den såkalte "flommen av tiggere" som vi stadig minnes om og skal forskrekkes eller terges over. Men det kunne så gjerne vært derfra jeg leste. Disse uønskede menneskene som helst ikke skal synes, for at ikke de tilreisende som vi så gjerne ser her, de som har råd til purpur og fineste lin, og til å være turister i verdens dyreste land, for at ikke disse svært så ønskede gjestene skal bli støtt, og reise sin vei må de uønskede fyltte seg, dra hjem, bli usynlige. Det er forstemmende når byrådslederen kan få seg til å si at man ikke bør bygge ut toalettfasilitetetene i byen med tanke på denne gruppen "for da kommer det bare flere av dem" (Han sier til Nettavisen 24. mai: "Utedoer tror jeg bare vil bidra til større problemer enn det vi har, og at vi får enda flere tilreisende, sier Berger Røsland.") Det er uverdig nå det er Ruskens kampanje mot ulovlig camping som ser ut til å være byens fremste tiltak for å komme tilreisende fattigfolk i møte.
De som heter Lasarus i byen vår idag er mennesker som tigger, som selger sex, som sliter med rusavhengighet og psykisk sykdom. Deres verkende sår og deres fattigdom er en ubehagelig påminnelse, det er sikkert. Men det ubehaget vi får ved å se dem, kan neppe sammenlignes med hvordan det må føles å være i deres sted, brakt inn i en situasjon hvor selv smulene som faller fra de rikes bord kan utgjøre forskjellen på om denne dagen var verdt strevet og livsgnisten eller ikke.
Lukas forteller en lignelse som er alvorlig. Den fastholder rettferdigheten på en måte som med rette gjør de velbergede urolige, og med enda større rett gir håp til den fattige og fornedrede. Den vil få oss alle til å se den himmelropende uretten som utspiller seg når fattigdom og sosiale skiller bryter ned menneskers verdighet og vårt fellesskap. Den vil få oss til å se at det ennå er tid til å vise barmhjertighet og til å kjempe for det som er rett.
Her står Lukas i en sentral bibelsk tradisjon. Bibelen er full av tekster som viser oss Gud på den fattiges siude, og som kaller oss til solidaritet og barmhjertighet. I Femte mosebok heter det for eksempel: "Du skal ikke gjøre urett mot en fattig og nødlidende dagarbeider, enten det er en landsmann eller en innflytter som bor i en av byene i landet ditt. 15 Du skal gi ham lønn samme dagen, før solen går ned, for han trenger lønnen og venter med lengsel på den. Ellers kan han rope til Herren og klage på deg, og du blir skyldig i synd.”
Fortellingen om Lasarus og den rike mannen er en formanende fortelling, som vil ha oss ut av likegyldighet eller fatalisme, og over i handling for en bedre by og et bedre fellesskap. For å få til dette, bruker Lukas sterke bilder. Jeg har lest at han sannsynligvis bygger på en gamel egyptisk legende. Da kan samtidig være grunn til å minne om at dette ikke er en faktafortelling, verken fra dette livet eller det neste. Hvordan det ser ut der borte, bortenfor tid og sted, det vet ingen -- heller ikke Lukas.
Guds omsorg for den fattige Lasarus er et konkret uttrykk for Guds rettferdighet. Og det henger sammen den andre veien også: Guds rettferdighet bæres og formes av Guds kjærlighet. Derfor skal vi likevel ikke bli redde, når vi kjenner oss truffet av tekstens krasse virkelighetsbeskrivelse, og vi vet at vår plass i fortellingen er hos den rike mannen, og ikke hos Lasarus. Guds rettferdighet er en gjenopprettende rettferdighet. En helende rettferdighet. Som setter sammen det som går i stykker. Som reiser opp igjen. både den som er tråkket under fot eller holdt nede, og den som har falt.
Derfor, på denne vakre søndagskvelden i den vakre byen vår, en by som bare fortsetter å være vakker så lenge den har rom for alle, på denne helt spesielle første gudstjeneste på Oslo S sommeren 2011, vil vi igjen ta imot Guds grenseløse kjærlighet, og forplikte oss på å stå opp for hverandre, for å stille oss på Lasarus sin side, for menneskeverd og livsglede.
Ære være deg, du som er Lasarus sin Gud, én sann Gud fra kjærlighet til kjærlighet. Amen.