Bymisjonens kommentar til Trygg by-meldingen

Først av alt vil jeg på vegne av Kirkens Bymisjon få lov til å takke for invitasjonen til å kommentere på og samtale om Bystyremeldingen Trygg by – kriminalitetsforebygging i Oslo.
Hovedinntrykket er at meldingen er god. Hovedmålsetningene er ikke til å være uenig i. Tematikken er omfattende, sammensatt og komplisert. Allerede innledningsvis i sammendraget (s3) pekes det på at det kriminalitetsforebyggende arbeidet må være målrettet, bredt og samordnet. Vi synes meldingen bærer preg av å ha tatt denne erkjennelsen alvorlig.
Særlig er det grunn til å glede seg over at problemanalysen ikke preges av de lettvinte forklaringsmodellene som vi alle kjenner godt fra mediabildet. Dette gjenspeiles også på en fin måte i de tiltakene som beskrives. Det er ingen tvil om at noen trenger å bli møtt med gode, spesialiserte særtiltak (sekundær- og tertiærforbygging). Imidlertid er det i et forebyggingsperspektiv helt nødvendig å tenke gode, brede allmenne tiltak (primærforbygging). Tiltak som Trygghetsprogram med trygghetsguider (2), Natteravner (7), Dagravner (8), Plan for trygge torg og møteplasser, Belysning for sentrum, Kollektivtilbud hele døgnet (15) peker alle i denne retning. Dette setter Kirkens Bymisjon pris på.

Vi ønsker å knytte kritiske kommentarer til noen av meldingens punkter:

Kap 2.1 Kriminalitetsforebygging, trygghet og politi
Vår kommentar her er knyttet til den valgte definisjonen av begrepet trygghet. Man velger her å knytte trygghet til kriminalitet som skaper frykt og utrygghet. Dette kan gi inntrykk av at forekomsten av kriminalitet har direkte sammenheng med opplevelsen av frykt og utrygghet. Dette demonstrer man i meldingen at ikke er tilfellet. Den registrerte kriminaliteten har sunket, samtidig som opplevelsen av utrygghet har økt. ”Folk flest får sitt ”kriminalitetsbilde” fra mediene, gjennom bekjente eller fra egen erfaring.” (s 14)

Å skille mellom opplevelse av utrygghet og opplevelse av sjenanse kan være komplisert. Ved å knytte trygghet til kriminalitetsforekomst legger man an til et prinsipielt fokus på de årsaksfaktorer som er å forstå som kriminalitet. Når man så inkluderer prostitusjon og tigging blant vold, voldtekter, ran, narkotikamisbruk og hærverk overskrider man dette prinsipielle skillet. Tigging og prostitusjon som sådan er ikke kriminelt. Dette forkludrer bildet av hva man her er opptatt av: utrygghet eller sjenanse. Av hensyn til den enkelte ikke-kriminelle involverte vil vi advare mot å skape et inntrykk av at de nevnte handlinger alle er illegale. Dette ville også være i tråd med intensjonen om å se nettopp kriminalitet som årsak til frykt og utrygghet.

Tiltak 1 (s12): Byrådet vil ta initiativ til at det utarbeides nødvendig statistikk og analyse over kriminaliteten blant illegale innvandrere og utlendinger uten lovlig opphold.
Bymisjon ønsker velkommen tiltak rettet mot organisert kriminalitet. Imidlertid er vi skeptiske til tiltak som vil oppfattes å være rettet mot innvandrere og utlendinger generelt. Vi vil også utrykke vår bekymring for tiltak som tar utgangspunkt i personers status i forhold til oppholdstillatelse.
I bakgrunnsmaterialet Prosjekt organisert kriminalitet refereres det til at 60% av personer registrert som del av kriminelle nettverk i Norge ikke hadde etnisk norsk bakgrunn. Dette betyr ikke det samme som at de er uten lovlig opphold eller illegale innvandrere.
Det legges her opp til en bred offensiv mot organisert kriminalitet som vi mener med stor sannsynlighet vil true mange innvandrere og utlendingers rettssikkerhet. I tillegg vil man uten tilstrekkelig begrunnelse iverksette tiltak mot mennesker som allerede er i en utsatt posisjon i sammenheng med deres rettighetsmessige status.
I kap 2.6 overlates det tydelig til politiet, påtalemyndigheter og domstolen å vurdere om kriminaliteten er organisert. Dette anser vi for å være en god vurdering, og vil oppfordre byrådet til å forholde seg på samme vis i forhold til den skisserte kartleggingen av kriminalitet blant illegale innvandrere og utlendinger uten lovlig opphold.

3.4 Stor økning i sikkerhetstjenester
Betydelige kommersielle interesser i sikkerhetsbransjen kombinert med folks økende utrygghetsfølelse gir en hurtig og omfattende omdefinering av det offentlige rom.
Stadig rapportering om overgrep begått av vektere setter utfordringene med privatiseringen av det offentlige rom på spissen. Det hersker betydelig uklarhet om hvilke deler av det offentlige rom som kan privatiseres, og om hvilke virkemidler vektere har lovlig rett til å benytte. Dette synliggjør to svært bekymringsfulle forhold:
• Kontrollen med hva politiet gjør er god, noe som bidrar til å garantere for publikums rettssikkerhet. Kontrollen med hva vektere gjør er mangelfull og svekker publikums rettsikkerhet på en måte som skaper utrygghet
• Kompetansen som politifolk besitter etter sin høyskoleutdanning er nødvendig for å forebygge eskalering av konflikter og unødvendig voldsbruk. Denne kompetansen innehar ikke vekterne.
Sett i lys av dette vil vi uttrykke bekymring for at kommunen ønsker å utvide sin bruk av vektere i form av bybetjenter for eksempel. Denne bekymringen er ikke den samme dersom bybetjentene vil ha funksjoner som informasjonsmedarbeidere, dagravner eller lignende.

Kap 4 TRYGGHET I SENTRUM
Kirkens Bymisjon er svært glade for at Byrådet tydelig formulerer trygghetsmessige utfordringer knyttet til skjenking av alkohol. Sammenhengene mellom rus og vold er vel kjent, og det er på høy tid å la kunnskapen få konsekvenser.
Det refereres til statistikk som forteller hvor og når voldsepisodene skjer, og hvem som er involvert som overgriper og offer. Vel 33 % av voldsepisodene i sentrum skjer på eller i tilknytning til serveringsstedene. Disse serveringsstedene besørger kun 15% av alkoholkonsumet. Dette reiser to spørsmål:
• Skjenkes det når det ikke skulle vært skjenket? Tiltakene i meldingen retter seg mot denne årsaksforklaringen
• Fører byrådet en riktig politikk når det gjelder hvem som får skjenke hvor og når? Om dette sier meldingen ingenting.
Det er en dokumentert overhyppighet av voldskriminalitet i enkelte sentrumsgater i forbindelse med skjenkestedenes og særlig rundt stengetid. Med den bakgrunn vil vi innstendig oppfordre Bystyret om å vurdere tiltak som å stenge tidligere, stenge til ulike tider, redusere antallet bevillinger og å forhindre opphopning av skjenkesteder.

4.6 Rusmiljøene i Oslo sentrum
Dette er et tema som vi har hatt glede av å kunne samarbeidet med Oslo kommune og Oslo politiet om gjennom prosjektet ”Trygghet for alle i Skippergata og omegn”. I den sammenheng ble det gjennomført en trygghetsundersøkelse. Der framkom det at publikum generelt ikke opplevde utrygghet i forbindelse med åpenlyst kjøp og salg av narkotika. De kunne oppleve en viss sjenanse, men ikke utrygghet. Utrygge de oppga å oppleve i det samme området var i relasjon til skjenkestedene.
De som er involvert i rusmiddelomsetningen oppga imidlertid å være utrygge, og ønsket politiets tilstedeværelse for egen beskyttelse. Disse svarene korresponderer godt med politiets tall på registrert kriminalitet.
Tiltak for å begrense både omsetningsaktiviteten i seg selv, og de relaterte miljøenes omfang må være bredspektrede, sammensatte og koordinerte. Vi vil anbefale Bystyret å skue til rapporten fra nevnte prosjekt.
Prinsipielt vil vi kommentere den tunge vektleggingen av ansvaret som påligger den enkeltes hjemkommune. Dette har sin bakgrunn i at vi har sett en økende tendens til å ville begrense de sosiale rettigheten til mennesker med utenbys adresse. I sosialtjenesteloven fremkommer det at det er den enkeltes oppholdskommune som plikter å hjelpe med tak over hodet for eksempel. I de tilfellene det er Oslo som er oppholdskommune er det altså Oslo som plikter å hjelpe. Vektleggingen av hjemkommunens ansvar bidrar til å begrense rettighetene i Oslo, og åpner også for mer eller mindre tvangsmessig transport til hjemkommune. Dette er ikke tiltak som bidrar til trygghet for den enkelte, og finner neppe heller sin begrunnelse i trygghet for andre.

Kap 5 KRIMINALITETSFOREBYGGING OG REHABILITERING – UTSATTE GRUPPER
Generelt om dette kapitelet vil vi si at tiltakene, som satsning på ettervern, realisering av individuelle planer og behandling i fengsel er gode.
Våre kritiske anmerkninger er heller knyttet til tematiske avgrensinger. Under 5.3 Særlig utsatte grupper tar man for seg særlig to fenomen; prostitusjon og tigging. Ingen av disse aktivitetene er i dag kriminalisert. Organisert kriminalitet og menneskehandel som her relateres til disse er kriminelt, og noe politiet har stadig fokus på.
Vi mener at Byrådet her blir utydelige på sin agenda, og legger seg opp i saksområder som med fordel kan overlates andre forvaltningsinstanser. Dette blir tydelig i en uttalelse som: ”Byrådet mener at de som kommer til Norge for å tigge burde vært sendt ut av landet.” Tigging er ikke kriminelt. Det er ingen holdepunkter for å påstå at det genererer kriminell aktivitet. Vi mener Byrådet med fordel kunne overlate vurderingen av utenlandske statsborgeres rett til opphold i Norge til utlendingsmyndighetene.

6.0 TRYGG SKOLE OG TRYGG OPPVEKST
”Hjemmet, skolen og nærmiljøet er grunnmuren i barn og unges oppvekst” innledes kapitelet med. Dette gjør disse sammenhengene til arenaer for forebygging av ulike problemer, men ikke minst legges her grunnlaget for at barn og unge skal kunne være trygge, solide, solidariske og fornøyde. Forhold som fattigdom, lavt utdanningsnivå, dårlig helse og arbeidsledighet er faktorer som kan bidra til at grunnmuren ikke blir så trygg som den burde. Det samme gjelder utilstrekkelig allment tilgjengelige lokalt tilbud, som barne- og ungdomsklubber, tilstrekkelig bemanning av helsestasjoner og skoler.
Faren for å individualisere og egenskapsforklare avvik hos barn og unge, er stor. Det kan virke enklere å gripe til virkemidler som flikker på sårene, enn å gå løs på systemiske forhold. Det er gledelig å registrere at Byrådet i sine redegjørelser legger an til en satsning på å bygge gode oppvekstmiljøer for barn og unge i tillegg til gode tiltak rettet mot dem med særlige behov. På tiltakssiden blir det imidlertid endimensjonalt. Eksempelvis finner vi under kapitel 6.2 Trygg oppvekst kun ett tiltak, og dette et tiltak som i svært liten grad gjenspeiler hovedinnholdet i kapitelet. Vi etterlyser tiltak som tar opp i seg de gode innsikter om sammenhengen mellom trygge og gode oppvekstmiljøer, og trygge og gode mennesker. Eksempler på dette kan være frivillighetssentraler og ressurssentra for ungdom som allerede finnes i en del bydeler.
Når det er sagt vil vi også rose Byrådet for gode særtiltak. Mange av dem kjenner vi, og noen har vi også samarbeidet med.

Kirkens Bymisjon anser meldingen for å være god, med noen kritiske innvendinger. Tiltakene i seg selv er gode. Tilstrekkelighetene i praksis er dessverre ofte mangelfull. Derfor ser vi nå med forventning fram mot hvordan Byrådet vil følge opp den samlede meldingen gjennom sitt budsjettarbeid.



2007-12-11 12:29