Papirløse trenger helsehjelp

Av Celine Blom og Frode Eick, Helsesenteret for papirløse migranter.
På trykk i Aften 2. februar 2011.

I ett år har Kirkens Bymisjon og Røde Kors gitt helsetjenester til papirløse migranter i Oslo-området. De kommer fra krigsherjede og fattige land i Asia, Afrika og Europa. Det de alle har felles er at de ikke får den helsehjelpen de har rett til.

De fleste av våre pasienter har fått avslag på asyl, mens andre er utsatt for menneskehandel. Noen har kommet for å finne arbeid og andre er på flukt og i skjul. På ett år har vi hatt over 1200 pasientkonsultasjoner som ellers ikke ville blitt utført. Vi har gitt psykisk syke behandling og fulgt flere kvinner gjennom svangerskap som ellers ikke ville fått oppfølging.

Det udekkede behovet vi ser etter ett års drift av helsesenteret, er enormt. Dette er det vi erfarer bare i Oslo-området, men det finnes papirløse i hele landet som også trenger et helsetilbud.

Ingen tar ansvar

Gravide «Sohaila» kom til Helsesenteret i våres, etter å ha blitt avvist på den lokale helsestasjonen fordi hun ikke hadde personnummer. Hun hadde også kontaktet legevakten, som avviste henne fordi svangerskapskontroller ikke er deres ansvarsområde. Fordi «Sohaila» ikke snakket norsk, kjente hun ikke til rettighetene sine til oppfølging under svangerskapet. Den gravide kvinnen hadde tidligere opplevd svangerskapsforgiftning, og etter å ha gått halve svangerskapet uten oppfølging, kom hun til oss.

Mange hindringer

Pr. i dag har papirløse migranter, med få unntak, kun rett på øyeblikkelig hjelp i Norge. De må betale all offentlig helsehjelp og medisiner selv. Barn og gravide skal være dekket av FNs Barnekonvensjon, men vi ser at mange ikke kjenner til mulighetene sine for å få hjelp. Mange har liten betalingsevne og kan ikke vise frem personnummer. I praksis betyr det at det er svært vanskelig å få legehjelp og medisinsk behandling dersom de skulle bli syke. Lovverk, byråkrati, frykt for å bli avslørt og manglende kunnskap hos helsepersonell er alle hindere for tilgang til helsetjenester.

Krav på hjelp

Hos oss gir frivillig helsepersonell hjelp til barn, kvinner og menn basert på medisinsk behov uten hensyn til hudfarge, religion, kjønn, etnisitet, politisk tilhørighet, legning eller juridisk status. Dette er helt i tråd med de nasjonale faglige helsemyndigheters syn. Helsedirektoratet foreslo i 2009 å gi papirløse eksplisitt rett til forebyggende og kurative helsetjenester i primærhelsetjenesten. Internasjonalt er dette helt i samsvar med hva FN og humanitære organisasjoner fremholder.

Vi stiller oss undrende til at våre myndigheter legger så liten vekt på disse nasjonale og internasjonale faglige anbefalingene og forpliktelsene.
«Hvorfor skal man hjelpe noen som egentlig ikke skal være her?» «Blir ikke syke papirløse lenger i Norge når de får tilgang til lege»? Dette er spørsmål vi ofte blir stilt overfor. Helt siden åpningen av Helsesenteret har det vært politisk motstand og mange kritiske røster. Vi tar som sagt ikke stilling til menneskers juridiske status, men til deres grunnleggende rettigheter og behov for humanitær hjelp – i dette tilfellet helsehjelp.

Lite faglighet

Det andre spørsmålet velger vi å snu på hodet. Er det ikke rimelig å anta at papirløse blir lenger i Norge hvis de ikke får behandling? Alvorlig syke mennesker, som ikke engang får behandling, er dårlig rustet til å planlegge fremtiden og retur til hjemlandet.
Når byrådslederkandidat Liebe Rieber-Mohn (Ap) nylig hevdet at det å gi psykologisk helsehjelp til papirløse kan bidra til å gjøre situasjonen verre, illustrerer dette hvor lite helsefaglig basert debatten rundt papirløse og grunnleggende helserettigheter er.
I Europa er det mellom fire og åtte millioner papirløse migranter. I Norge vet vi at det sannsynligvis er et femsifret antall, og siden mange lever med uverdige bo- og arbeidsmessige forhold, er det et stort behov for tilgang til helsetjenester med lav terskel.

Usikker fremtid

På Helsesenteret ble «Sohaila» fulgt opp av jordmor under resten av svangerskapet, og fikk tatt nødvendige prøver og undersøkelser som er vanlig under et svangerskap. Hun fikk også føde i trygge omgivelser. Fremtiden er fremdeles usikker for mor og barn, men svangerskapet og fødselen ble ivaretatt på en trygg, god og faglig forsvarlig måte. Spørsmålet er hvordan det hadde gått med disse to hvis «Sohaila» ikke hadde fått oppfølging på Helsesenteret?

Papirløse er en av de mest sårbare gruppene i Norge og Europa i dag. Selv om myndighetene intensiverer uttransportering, vil de papirløse være med oss i all overskuelig fremtid. Denne gruppen har også menneskerettigheter, herunder rett til best oppnåelig helse. Gi dem derfor tilgang til nødvendig helsehjelp.