Av Olav Lægdene
Virksomhetsleder på Nadheim, Kirkens Bymisjon.
Regjeringen la i romjulen fram en ny handlingsplan mot menneskehandel, ”Sammen mot menneskehandel”. Planen har fått overraskende liten oppmerksomhet. Det er ufortjent. Planen er et viktig – og konkret- verktøy for bekjempelse av menneskehandel, og den er forbedret vesentlig på flere områder i forhold til forrige plan.
For det første har barn som blir utsatt for menneskehandel blitt viet mer oppmerksomhet. Det finnes i dag ingen gode oversikter over hvor mange barn som i Norge er utsatt for menneskehandel. På prostitusjonsfeltet er det god kontakt mellom lavterskeltilbudene og voksne kvinner og menn i prostitusjon. Mange ofre blir identifisert.
Når det gjelder barn antas det at ikke minst mange unge enslige asylsøkere, som har forsvunnet fra mottak, er en utsatt gruppe, både i forhold til tigging, kriminalitet og arbeid. Det er viktig at det fokuseres mer på denne gruppa. Og hvordan komme i kontakt med disse barna. Det legger planen opp til.
En annen utsatt gruppe, som med fordel kunne blitt fremhevet mer tydelig i planen, er barn av ofre for menneskehandel. Mange som er utsatt for menneskehandel i prostitusjon har barn. Disse barna trenger et større fokus, da mange vokser opp under svært vanskelige oppvekstforhold.
For det andre fokuserer planen på viktigheten av en trygg bolig som hjelpetiltak. Vi er glade for at det viktige arbeidet særlig ROSA-prosjektet gjør, ved å skape trygge boliger for utsatte kvinner på krisesentra, styrkes. Kirkens Bymisjons tiltak, Lauras Hus, er nevnt som eget tiltak i planen (tiltak 16), som er en trygg bolig for ofre for menneskehandel med særskilte oppfølgingsbehov. Erfaringene fra dette tiltaket er så langt svært positive; En trygg bolig med oppfølging, gir mulighet for en ny start i livet.
Til sist må fokuset planen har på menneskehandel i forhold til arbeid, nevnes. Her tror vi det er store mørketall. Ofre for menneskehandel er i en veldig sårbar situasjon, der en lett kan utnyttes i uverdige arbeidsforhold, langt unna tarifflønn og rettigheter. Dette har vi sett flere eksempler på, men mørketallene her er trolig store.
Mye i planen kunne også vært tydeligere, mer konkret og skjedd i et raskere tempo. Dette skal vi som hjelpetiltak fortsette med å etterlyse og kritisere. Når Norge er blitt et foregangsland i kampen mot menneskehandel, skyldes det ikke minst gode handlingsplaner.
Denne planen er to skritt i riktig retning. Det fortjener regjeringen, og justisministeren, honnør for!