Bymisjonskafeen Møtestedet i Oslo ønsker å bli bedre rustet til å ta imot mennesker med rom-bakgrunn.
Stadig flere mennesker fra Øst-Europa lever utfordrende liv i hovedstadens gater. På Kirkens Bymisjons kafé i Skippergata, Møtestedet, er det daglig mellom 10 og 30 personer fra romfolket innom. Det gjør at kafeen, som tradisjonelt har hatt personer fra rusmiljøet som sine gjester, trenger ny kompetanse.
- Vi trenger både språkkompetanse og kulturkompetanse, samt kunnskap om hvilke muligheter og rettigheter denne gruppa har i samfunnet. Dessuten er dette en sjanse for Kirkens Bymisjon som helhet til å lære mer om hvem de er og hva slags utfordringer de møter, sier daglig leder Kari Gran.
Ønsker å forstå
Derfor har hun ansatt Josef Adam i en prosjektstilling i et halvt år. Han har tidligere arbeidet med romfolk i Glasgow. Den språkmektige briten bruker kafeen til å snakke med dem og finne ut hvorfor de er i Norge og hva de gjør. Han informerer også om det norske arbeidsmarkedet og reglene for å få seg en vanlig jobb.
- I tillegg oppsøker jeg dem på gata. Jeg ønsker å forstå hvor og hvordan de bor, og hvordan de overlever og forsørger seg selv, sier han.
Prosjektet ”Rom for rom” går også ut på å samle inn erfaringer og informasjon fra offentlige instanser og andre organisasjoner.
- Målet er å kunne gi denne gruppa et best mulig tilbud innenfor de eksisterende rammene her på kafeen, sier Gran.
Mye feilinformasjon
Norske medier har skrevet spalte opp og spalte ned om romfolket de siste årene. Det spekuleres i organisert kriminalitet og menneskehandel. Politikere foreslår meldeplikt for tigging, eller fullt tiggerforbud.
- Sjelden får så mye feilinformasjon stå uimotsagt. Alle rumenere får skylda for alt det negative som noen få står for. Det snakkes mye om menneskehandel, men det er klart at personer i en vanskelig situasjon hjelper hverandre. Det vises lite forståelse for familiesystemene deres og den tryggheten det representerer, sier Kari Gran.
Ifølge Gran og Adam går feilinformasjonen også den andre veien. Rykter og misforståelser preger romfolkets syn på det norske samfunnet.
- Noen tror de kan skaffe seg bolig for 1000 kroner måneden, at det er lett å få svart arbeid, at de har tilgang på sosialpenger og et sted å bo, og at Norge er en del av EU. De blir ofte sjokkert over hvor vanskelig det er å klare seg, sier Adam.
- Vi ser at de strever. Særlig er sanitærforholdene vanskelige. Det finnes jo nesten ikke offentlige toaletter lenger. På Tøyenbadet koster det 70 kroner å komme inn, og noen opplever å bli avvist. Dessuten er de fleste lavterskeltiltak i byen stengt for dem, sier Gran.
Vanskelig å få jobb
Både Gran og Adam er opptatt av at romfolket ikke gis andre muligheter enn å tigge eller drive med gatesalg.
- For å få arbeidstillatelse må de fremlegge en arbeidskontrakt som garanterer for 100 prosent stilling til tarifflønn i minst ett år. Det gjør det vanskelig å få en vanlig jobb. Dørene blir stengt, og de blir ikke gitt rom til spille andre roller, sier Gran.
Prosjektet ”Rom for rom” avsluttes ved juletider, blant annet med å skrive en rapport.