Mandag kveld stilte kjente og kjære artister opp til dugnad i Logen i Bergen for tiende gang. Resultatet var en fantastisk aften preget av latter og musikalsk glede.
Det er to ting som er sikkert når Voksne Herrers Orkester arrangerer artistdugnad i Logen til inntekt for Kirkens Bymisjon: Det hele starter med O Helga Natt, framført av Egil Eldøen, og avsluttes med Deilig er jorden, framført av alle artistene pluss publikum.
Mellom disse to faste punktene ligger det godt og vel tre timer da alt kan skje. For eksempel at Bakermester Harepus slenger ut replikker som ”Do you feel lucky, punk?!” Direkte fra Hakkebakkeskogen på DNS dukket han opp sammen med en selvsikker bakergutt på scenen i Logen, og ga til beste en frilynt framføring av Pepperkakebakevisen – med innlagte sleivspark til forbipasserende prester, som konferansier Thor Brekkeflat.
Mange kjente nok nakkehårene reise seg da Martine Bjordal sang ”The Story” til sin venn Mathias. Da den 19 år gamle gutten ble alvorlig skadet i en trafikkulykke i høst, var det ingen som kunne vite at han denne dagen skulle sitte i salen og motta venninnens sang og publikums hyllest.
Bjørn Jensen hadde en noe annen innfallsvinkel enn de kvinnelige sangerne som dominerte første del av konserten. Publikum gapskrattet over hans ramsalte beskrivelser fra oppveksten, der toppen av den sosiale rangstigen var å kjøre buss for Åsane Billag, og der toppen av lykke var å erverve en Gibson SG Standard sologitar. Om det likevel ikke ble noen karriere med ”Sophisticated Blues Association”, så skaffer Jensen seg trolig nok til salt i grøten med forestillingen ”On my ovn” som kveldens innslag – og kveldens ovn – var hentet fra.
Innsamlingsrekord
Elisabeth Mobergs oppfordring før hun sang ”Money Money Money” var utvetydig” ”Gi til det svir!” Det var det mange som gjorde: De englekledde Penglene som gikk rundt med bøsser i pausen, fikk inn 26 000 kroner – ny rekord på artistdugnaden.
Etter pausen var det tid for forvirring da Voksne Herrers Orkester igjen inntok plassene ved instrumentene. De var liksom ikke helt til å kjenne igjen, selv om klesdrakt og dialekt var noenlunde på plass. Det samme gjaldt bandet Finn-Erix som dukket opp med sine karakteristiske røde antrekk, fagott og keyboard. Den skarpe observatør skjønte etter hvert at de to bandene hadde kledd seg ut som hverandre, og moret både seg selv og publikum med å parodiere motparten etter beste (eller verste) evne.
Et annet komisk høydepunkt var Eirik del Barco Soleglad som oppsummerte sentrale deler av europeisk historie og språkutvikling. Han beskrev med innlevelse hvordan de ulike norske dialektene ble til, etter hvert som de rabiate nordmennene fulgte etter isen som trakk seg tilbake.
Store kontraster
Sigurd Sele og Christine Gulbrandsen sto første gang på samme scene under Bymisjonens julekonsert i Korskirken i fjor. Samarbeidet har tydeligvis gitt mersmak, og stemmene deres utfyller hverandre enten de framfører ”12 Days of Christmas” eller den mer opera-pregede ”Time to say goodbye”. Anne Marit Jacobsen ga oss noe helt annet med sine smakebiter fra Hans Børli-forestillingen som snart blir å se i Bergen.
Etter et gjensyn med Olav Stedje og Egil Eldøen ble det rigget plass til en stor og sjelden blomst i den bergenske musikkflora: Folkofonen. Det er få som kan formidle livets mangfold, skjønnhet og sårbarhet slik Ole Hamre gjør når han ”spiller på mennesker” og gir oss lyd og bilder fra unge og gamle, i kombinasjon med Helge Lilletvedts unikt nærværende pianospill.
Alle artistene samlet på scenen.
De som måtte ha kommet i det sentimentale hjørnet i løpet av dette innslaget, ble kontant revet ut av stemningen da ”Saloen” (Rune Salomonsen) inntok scenen sammen med band og blåserrekke. ”Mustang Sally” og andre kanonhits ga publikum bakoversveis og rockefot - før det nok en gang var tid for noe helt annet. Nemlig den tradisjonelle avslutningen. Med alle artistene på scenen, og et sangvillig publikum, ble ”Deilig er jorden” nok en gang avrundingen på en tre timers festforestilling.