Fagdag om fattigdom

Dagens arrangører var Batteriet Vest, Velferdsalliansen og Høgskolen i Bergen.

Minsteinntekt til alle?

En av de mest jordnære løsningene på fattigdomsproblemet ble beskrevet av Nanna Kildal,  forsker ved Rokkansenteret.  Hennes tema var ”borgerinntekt” - en garantert minsteinntekt til alle i landet. – I Norge har NAV lagt vekt på ”arbeidslinjen”. Men hvordan ville det vært om vi løsnet litt på forbindelsen mellom lønn og arbeid? En garantert minsteinntekt til alle borgere vil gi høyere sysselsetting, og folk vil slippe å havne i ”trygdefellen” der det lønner seg bedre å motta statlige ytelser enn å ta lavtlønnede jobber. De som hevder at garantert minsteinntekt vil gjøre at folk trekker seg tilbake fra arbeidslivet, tar for gitt at arbeidet er en plage. Men for de fleste oppleves arbeidsplassen som et gode.

Retten til å overleve

Det som iblant kalles ”borgerlønn” har vært diskutert i hundrevis av år.  Allerede på 1700-tallet formulerte Robespierre tanker om at alle mennesker har rett til å opprettholde et materielt og sosialt liv. Senere mente bl.a. Thomas Paine at siden jorden tilhører alle mennesker, er den private eiendomsrett et inngrep som frarøver andre deres ”fødselsrett” - og at dette bør kompenseres. Økonomen Milton Friedman tok opp igjen en lignende tanke på 1960-tallet, da han lanserte ideen om en ”negativ inntektsskatt” som skulle utjevne forskjellen mellom de som har og de som ikke har.

Og faktisk har tanken også blitt omsatt til handling flere steder i verden, riktignok helst som mindre pilotprosjekter, og helst i U-land. ”Bolsa Familia” som er iverksatt i Brasil gir 12 millioner familier støtte på visse vilkår  - f. eks. at de sender  barna sine på skolen. – Også i USA og i Sør-Afrika har det vært gjort eksperimenter med garantert minsteinntekt. I stedet for kriminalitet og fattigdom kan folk oppleve vekst og verdighet, påpekte Kildal.

Helseeffekter

Det vil etter alt å dømme også gi mindre stress å vite at en har nok til å klare seg, uten behovsprøving og et innfløkt byråkrati – og for mange vil dette bidra til bedre helse, både fysisk og mentalt. Kildal ga et eksempel på hvordan sykdom paradoksalt nok kan ”lønne seg” i dagens situasjon: - I Sør-Afrika får aids-syke en uførepensjon, og de får medisiner. Medisinene gjør dem friskere, og da kan de jobbe litt igjen, men da mister de pensjonen, forklarte Kildal. Medisinene er dyre når de da må kjøpe dem selv, og det totale regnestykket betyr at det ”lønner seg” for dem å la være å ta medisiner – og bli syke igjen. Det betyr selvsagt nedsatt helse og større smittefare. En garantert minsteinntekt ville ikke bli fratatt dem slik uførepensjonen blir, og det ville vært til det beste for både individ og samfunn.

Panelet fra venstre: Elling Borgeraas (Sifo), Vigids von Ely (Velferdsalliansen), Wenche Husebø (Robin Hood-huset), Kjell Underlid (HiB) og Nanna Kildal (Rokkansenteret)

I den avsluttende runden der panelet besvarte spørsmål fra salen og oppsummerte sine egne hovedsynspunkt, ga forsker Kjell Underlid sin støtte til ideen om borgerinntekt. – Jeg var hekta på tanken om ”hele folket i arbeid”, men har nå fått sansen for tanken om garantert minsteinntekt.  Det vil være effektiv fattigdomsbekjempelse, mente han.

- Fokus her og nå!

Fra salen kom det spørsmål og ytringer av både subjektiv og mer prinsipiell art. Forsker Elling Borgeraas fra SIFO understreket at debatten og arbeidet mot fattigdom må holdes på et praktisk plan, selv om det er interessant å diskutere mulige fremtidige løsninger. – I disse dager sitter det en arbeidsgruppe i NAV/Arbeidsdepartementet og skal avgjøre veiledende satser for sosialhjelp framover. Det er disse ytelsene de fattige i Norge skal leve av i tiden som kommer, og det skjer her og nå, poengterte han. – Fokuset for øyeblikket må være på hvor mye folk skal få å leve av framover!