De usynlige barna - ikke alltid "de triste"

Dette var en hovedkonklusjon da bymisjonsledere fra hele landet var samlet til fagtreff denne uka . Kirkens Bymisjon i Drammen var vertskap for samlingen, og temaet var ”De usynlige barna”.

De ca 60 lederne fikk et program med sterke inntrykk og gode utviklingstanker om hvor viktig det er at barn i sorg og krise blir sett og forstått. Utfordringen gjennom flere av innleggene var også plikten og ansvaret til å varsle om overgrep mot barn. Det offisielle hjelpeapparatet er dessverre ikke alltid nok.

Retten til å væres seg selv

Eli Rygh gjestet igjen Bymisjonen med et engasjert innlegg om erfaringer som ”næromsorgsarbeider” – et arbeid hun gjør på oppdrag fra barnevernet. Hun fortalte illustrerende om hvordan mange barn tidlig lærer seg å tie om det vanskelige, og i praksis mister ”retten til å være seg selv”. Hun utfordrer voksne til å våge å ”være den ene” som tar seg tid og fokus til å følge barn gjennom kritiske situasjoner.

Virksomheter fra tre forskjellige byer fortalte om det praktiske arbeidet med barn og unge. Bjørnar-Henrik Bakker og Christiane Muribø fra Myrsnipa i Oslo demonstrerte sterkt og underholdende hvordan en enkel metodikk med fingerdukker kan åpne opp samtaler og situasjoner med barn og deres pårørende.

Generalsekretær Sturla Stålsett tegnet i sitt innlegg et historisk og teologisk bilde av barnet som selvstendig subjekt i et voksendominert samfunn, og holdt barnets rettigheter opp mot Bymisjonens visjon om respekt, rettferdighet og omsorg. Den nye generalsekretæren i Rådet for psykisk helse, Marianne Røiseland, presenterte detaljer fra lovverket om psykisk helsevern.

- God til å trylle

Temaprogrammet ble avsluttet med en gripende personlig fortelling fra en kvinne som gjennom hele oppveksten var utsatt for overgrep fra sin far. Hun fortalte om hvor sterkt hun var fanget av hemmeligheten som brøt henne ned. – Jeg er god til å trylle, sa hun om sin livserfaring.