var slagordet for den franske revolusjonen i 1789. Revolusjonen var, selv etter man har skrellet av all alle myter som kom til etter hvert, et opprør mor den ulikheten som fantes i der franske monarkiet. Gammel adel som levde på toppen av et tusenårig stendersamfunn med et utall privilegier for så vel økonomisk, sosial som religiøs overklasse.
Årsaken til revolusjonen er naturligvis sammensatt, men det er åpenbart at et sterkt voksende borgerskap reagerte på en statsadministrasjon som var tungrodd og som ikke fungerte blant annet fordi privilegiene ble til hinder for utvikling og vekst i landet. De store ulikhetene hindret den utviklingen som var på gang i Europa.
Det er over 200 år siden den franske revolusjonen, en revolusjon som for all ettertid er blitt stående som alle revolusjoners mor. Slagordet fra den gang, "Frihet, Likhet og Brorskap" går aldri av moten og kan til enhver tid sende et prøvende og kritisk blikk på et hvert samfunn. Er det disse verdiene som bestemmer utviklingen, eller har vi latt slagordet få plass på historisk museum?
I 2009 utkom i Storbritannia en bok som på norsk fikk tittelen "Ulikhetens pris. Hvorfor likere fordeling er bedre for alle". Forfatterne, Richard Wilkinson og Kate Pickett, har en bredspektret faglig bakgrunn, begge er de epidemiologer. I tillegg har Wilkinsom studert økonomisk historie, Pickett har fysisk antropologi og ernæringsfysiologi i fagkretsen.
De skriver ikke om den franske revolusjonen, men om hva som skjer med samfunn hvor de økonomiske mellom fattige og rike forskjellene vokser. Det forbløffende er at forfatterne påviser at denne forskjellen får store konsekvenser for alle i samfunnet og at det omfatter så mange områder. Noen eksempler: - i land med store økonomiske ulikheter er den mentale helsen dårligere og rusproblematikken mer omfattende. Fedmeproblemet er langt større, det er flere tenåringsfødsler og flere mord (de to viser seg å følges ad, hvor mord går opp gjør tenåringsfødsler det samme og motsatt). Jo større forskjell, desto mindre investeres det i fengsler og mindre i utdanning. Naturlig nok, det samme gjelder levealder, store forskjeller lavere levealder.
De nordiske landene kommer stort sett svært heldig ut, selv om Japan stort sett er bedre, USA, Portugal og Storbritannia kommer jevn over dårlig ut. Konklusjonen er enkel: større ulikheter er en god oppskrift på et tap-tap opplegg-
Allerede i 1988 skrev Ottar Brox boka "Ta vare på Norge", et forsvar for det norske likhetssamfunnet. I de vel 20 årene som har gått har utviklingen gått i feil retning også her, med de reparasjonsoppgavene som følger med. I følge Wilkinson og Pickett er den beste måten å fore bygge på enkel, gjør noe med forskjellene i samfunnet.
Det er jul, og forskjellen blir til gangs tydelige. At vi feirer jul ulikt er verdens minste problem, at vi ikke tar tak i de økonomiske ulikhetene er bekymringsfullt.
Budskapet i den kristne tradisjon er et budskap om likhet. Alle mennesker er skap med samme verdi og rettigheter. Det samfunnskritiske potensiale som ligger også i juleevangeliet er grovt underkommunisert av kirken.
Julen dreier seg om frihet, likhet og brorskap. Forsvinner likheten blir all tale om frihet og brorskap festtale.