Rituelt på Plata

Det er noe rituelt over at sommeren innledes med en ny politiaksjon overfor det synlige rusmiljøet i Oslo sentrum, på den såkalte Plata. Politikere og politisjefer har i mange år hatt et ekstra stort behov for “å gjøre noe”, sånn omtrent på denne tida, i juni. Vi i Kirkens Bymisjon har, på en nesten like rituell måte, vært kritiske til at rusavhengige mennesker møtes med jaging og straff framfor gode hjelpetiltak. Det at denne delen av rusmiljøet har blitt dyttet og flyttet, jaget og skremt gjennom byens parker, gater og torg, har neppe ført til at noen har fått det bedre. Derimot har de årlige aksjonene utvilsomt ført til at mennesker har erfart å bli skjøvet enda lengre ut til siden, ut av syne.

Når politiet denne uka stilte mann- og kvinnesterke opp på Plata, i et antall som er sjeldent i Oslo sentrum, har det fra flere kanter blitt pekt på at årets aksjon er en del av et samarbeid mellom politiet, kommunen og de frivillige organisasjonene – inkludert Kirkens Bymisjon. En slik framstilling er ikke dekkende.

Denne våren har det vært en rekke lovende samarbeidsmøter mellom nettopp kommunen, politiet og oss – de frivillige organisasjonene. Fra Kirkens Bymisjon setter vi pris på at alle disse aktørene har et sterkt ønske om samarbeid og om bedre koordinering av de hjelpetiltakene som finnes. I disse møtene har det hver gang blitt understreket, av samtlige, at jaging eller rydding er en innfallsvinkel som ikke er verken god eller nyttig overfor rusavhengige. Det er enighet om at det viktigste er å møte hver enkelt med tilbud om hjelp eller behandling som er relevant for den det gjelder. Dessuten er vi enige om at endring tar tid, og at tiltak overfor rusmiljøet skal skje i dialog med dem det gjelder – de rusavhengige.

 
I lys av disse samtalene er vi i Kirkens Bymisjon overrasket over, og kritiske til omfanget og tyngden i årets nylig påbegynte politiaksjon.  Etter at aksjonen nå har pågått i tre dager, forteller folk fra miljøet at de opplever seg jaget enda en gang, uten at de vet hvor de skal dra. Politiets ambisjon om at årets aksjon ikke skulle ha preg av jaging, kan synes å ha blitt borte underveis. Aksjonen oppleves som jaging. Det er rimelig å anta at denne opplevelsen styrkes av alle tidligere års juni-aksjoner, og at årets politi-innsats oppleves som nok en aksjon i rekken av lignende.

Politiet har en viktig og vanskelig jobb, ikke minst i Oslo sentrum. I arbeidet med å sikre alles trygghet, er det bra at politiet er synlige i gatene. Dette gjelder selvsagt også på Plata og i rusmiljøet. Mennesker i rusmiljøet er blant de av byens borgere som oftest er offer for vold og annen kriminalitet. Også derfor er politiets synlige tilstedeværelse viktig. Det er likevel forskjell på synlig tilstedeværelse med håndheving av lov og orden, og det å innta Plata slik politiet har gjort de siste dagene. Når vi er kritiske til dette, er det fordi vi ikke kan se at årets politiaksjon skjer i dialog med de rusavhengige, eller at aksjonen tar hensyn til at endring tar tid. Dessuten oppleves politiets kompakte tilstedeværelse som jaging.

Byen er mangfoldig, både på godt og vondt. Ulemper, uflaks, rusproblemer og helse er blant de forhold som er ujevnt fordelt. I storbyen Oslo må vi, samtidig som vi jobber for at folk skal få det bedre, tåle å se og akseptere at mangfoldet er synlig, også når det gjelder helse, rus og sosiale forhold. Samtidig har alle et medansvar for trygghet og trivsel i det offentlige rom. Vi vil i dialog med brukerne understreke deres rett til å være i det offentlige rom, men samtidig legge vekt på at slik tilstedeværelse innebærer et ansvar. En slik dialog med miljøet på Plata forutsetter tillit, noe det er vanskelig å bygge etter gjentatte, årlige aksjoner. De siste dagenes politiinnsats har igjen redusert tilliten og dermed muligheten til konstruktiv dialog med miljøet om å ta ansvar for det offentlige rom.

Hjelpeapparatet, som Kirkens Bymisjon er en del av, er fortsatt ikke er godt nok. Tilgjengeligheten må bli bedre for avrusning og behandling, arbeid eller sysselsetting, bolig og brukerrom. Dagens tilbud må koordineres bedre, parallelt med at nye tilbud utvikles. Hjelp og hjelpere må være like synlige og tilgjengelige i rusmiljøet, som politiet har vært de siste dagene. Endring tar tid, og tiltak må skje i dialog med de menneskene som berøres.

Fra Kirkens Bymisjons side har vi et sterkt ønske om å være en god og konstruktiv partner for myndighetene, i innsatsen overfor rusavhengige. Det gjelder både i møte med det mindretallet blant rusavhengige som er synlig i Oslo sentrum, og overfor den usynlige rusavhengigheten som angår mange flere. Men den pågående politiaksjonen i Oslo sentrum, er det ikke Kirkens Bymisjon som står bak. Når det fra politi eller politikere vises til samarbeid med Kirkens Bymisjon for å forklare eller begrunne årets juni-aksjon, er dette feil. Når det vises til Kirkens Bymisjon som en av de organisasjonene som driver hjelpe- og behandlingstilbud overfor rusavhengige, i samarbeid med myndighetene, er det riktig. Det vil vi fortsette med.