Humanitet på prøve

– Vi kan ha ulike meninger, men der alle tenker likt er det farlig å være. Det vi har felles er; håp og  tro på at endring er mulig, sa Natthjemmetleder Gudmund Wisløff Johnsen i sin innledning. I ført hatt i  zebrastriper sa han: Zebraen er verken svart eller hvit men begge deler. Slik også med rusarbeidet: Skadereduksjon og behandlingstilbud må samarbeide. Den langvarige individuelt tilrettelagte oppfølgingen gir best resultater for de som har det vanskeligst, sa Wisløff.
 
Forskeren og psykologen Liese Recke (Vestfoldklinikken) viste hvordan nordisk “skadereduksjon” på rusfeltet har samlet seg om fire hovedområder:  Substitusjonsbehandling (legemiddelassistert),  sprøyteutdeling og brukerrom, avkriminalisering av narkotikabruk, boligoppfølging. 

Narkotikapolitikken 

- Hovedutfordringen i alle nordiske land er spørsmålet om hvordan narkotikapolitikken virker overfor den enkelte rusavhengige. – Er det rusmidlene i seg selv eller behandlingssystemer og ruspolitikk som skader mest? spurte Recke.

Høgskolelektor ved Diakonhjemmet Randi Ervik trakk sammenligninger med måten hiv-bølgen og stigmatiseringen rundt smittede utviklet seg på 80-tallet.

Brukerkompetanse 

- Da som nå er det aksjonister som står for det viktigste utviklingsarbeidet, sa Ervik. Hun understreket at viktige fokusspørsmål ved etablering av helsetiltak som skadereduksjon, er om tiltakene er godt tilrettelagt for mottakerne, og om de er basert på brukerkompetanse.
 
I løpet av dagen talte også leder for Bybo i Kirkens Bymisjon, Marit Nybø om boligens betydning og hvordan humanitet settes på prøve i forståelsen av bolig, tilhørighet og boligpolitikk. .
 
Det var  fullsatt i Tøyenkirke med 180 påmeldte, invitert av Kirkens Bymisjon, Fransiskushjelpen, Foreningen for human narkotikapolitikk,  Rusmiddeletaten og Helsedirektoratet.