Sist uke var det duket for kunst og håndverkutstilling på Bekkelagshjemmet. Beboerne og dagsenterbrukerne kunne nyte kunst i kjente omgivelser.
Det bruser i stettglassene og smilene sitter løst på beboere og personalet som snart skal få oppleve årets store utstilling. Gamle malerier står stablet i kottet, for nå er vegger og bord fylt med kunst og håndverk laget av beboere, personalet og frivillige.
Kunsten er evig, livet er kort
Hva 
betyr det å oppleve kunst? Hva skjer når øyet treffer et bilde, et maleri, et vevd skjerf i mange farger? Dette er noe av det åpningstalen reflekterer over. Ars longa-vita brevis, kunsten er evig, livet er kort. Så lenge menneske har levd, har vi laget og omgitt oss med kunst. Nå var den midt i blant oss. I glede ble det sunget kjente viser, og en vrimmel av vakre høstbladet ble kastet i luften. Utstillingen ble erklært for åpnet.
Variert utstilling
”Det er så mye vakkert. Så nydelig å kjenne på, og å se på” var noen av kommentarene fra publikum. Noen sa også at de ikke kunne skjønne seg på de morderne utrykkene.
Flere beboere har sittet og smurt ull inn med såpe og varmt vann. Nå hang sjalene til alles skue, og flere ble solgt. Vår kjære taffelpianist Martin Berntsen satte deilige toner til utstillingen, og Gitarsøstrene fikk oss til å smile med vakker flerstemt sang. Høstutstillingen har blitt en tradisjon på Bekkelagshjemmet, og vi ser allerede frem til neste års utstilling. Kunsten kan snu opp - ned på en hverdag på hjemmet.
Av Benedikte G. Slørdal