Meny

 

Fotballfest da Vålerenga fikk trøya tilbake

Publisert dato:  04.05.2007

Leder for antirasismeprosjektet "Vålerenga mot rasisme", Torhild Strand, overrekker en signert spillertrøye av dagens Vålerenga-spillere til beboer og ekte vålerenga-gutt, Bjørn Vågeby.
                                                                                                                          Foto: Atle Briseid


For ett år siden ble en innrammet spillertrøye, signert av VIFs cuphelter fra 1997, stjålet fra kafeen på Vålerenga bo- og servicesenter. Fredag kom Vålerenga mot rasisme med en ny trøye og ble møtt med flagg, skjerf og fotballsanger

Humoristiske tunger på Vålerenga har lenge hevdet at det var enten en Lyn-supporter eller en fotballenke som hadde stukket av med den innrammede cupfinaletrøya.
- Vi har videoopptak av gjerningsmannen. Det ser definitivt ut som en Lyn-supporter, spøkte nestleder ved sykehjemmet, Knut Ousdal, da han ønsket velkommen til gjestene fra Vålerenga mot rasisme.

Beboer Asbjørn Løvdahl synger "Vålerenga kjerke" mens en av de ansatte svinger lighteren.

Og mens fotballsangene ”Vålerenga kjerke” og ”Syng med, syng Vålerenga” runget gjennom sykehjemskorridorene, trakk leder for antirasismeprosjektet Torhild Strand frem en splitter ny skjorte signert av dagens fotballhelter.
- Vålerenga har alltid handlet om tilhørighet og identitet. Derfor er det viktig at vi har det moro sammen med de som er godt voksne også, sa hun.

Bjørn Vågeby tok imot trøya på vegne av hjemmets beboere.
- Det er en ære. Jeg er jo en ekte vålerengagutt, sa han og fortalte om da han var ung spiller i en klubb på Grünerløkka. Klubben var så fattig at de ikke hadde penger til drakter, men Vålerenga ga bort et gammelt draktsett, slik at laget fra nabobydelen også fikk stille i like farger.

Klubben stiller opp

Institusjonssjef Torill Havnø sang vålerengasanger og viftet med flagg.

Vålerenga idrettsforening har ved mange anledninger stilt opp for det lokale sykehjemmet i Etterstadgata. Flere ganger har klubben hentet gamlegutta i limousin og brakt dem til reserverte plasser på stadion. Sist gang var selveste Kjetil Rekdal og tre av spillerne på besøk for å delta på en formiddagssamling. Dessverre har kontakten vært dalende, men det er ikke på grunn av at klubben ikke har tatt seg tid.
- Klubben er veldig positiv og velvillig, og har egentlig alltid vært det. Det er heller vi som har vært for dårlige til å ta kontakt, sa institusjonssjef Torill Havnø.

En av dem som alltid har jobbet for å opprettholde kontakten med både klubb og sykehjem, er nåværende beboer Kari Andersen (87). I 56 år jobbet hun som frivillig ved sykehjemmet, og VIF-patriot har hun vært siden hun ble født i et av nabohusene til sykehjemmet. Fredag sang hun fotballsanger av full hals, slik hun har gjort det i alle år.
- Det går i arv, vet du. Da Vålerenga tapte, ble mannen min så sur at det ikke mulig å være i hus med han, sa hun og lo.

Nytt samarbeid
Overrekkelsen av fotballtrøye markerer starten på det som mange håper skal bli et nytt og vitalt samarbeid med fotballklubben. Frivilligleder Kristin Fragell Lillevold har sågar vært i kontakt med supporterklubben Klanen for å få i gang fotballkafé med visninger av Vålerengas kamper på storskjerm i sykehjemmets lokaler.
- Klanen svarte sporenstreks at det var en strålende idé og at de gjerne ville bidra i forberedelsene, men at de selvfølgelig gjerne ville se kampene live. Og det har jeg jo stor forståelse for, sa hun.

Da Vålerenga mot rasisme tok kontakt og ville overrekke sykehjemmet en ny spillertrøye, ble hun enda mer innstilt på å styrke samarbeidet med fotballklubben.
- Det er kjempeartig. Jeg kjenner patriotismen boble i meg, sier hun.


Kirkens Bymisjon, 04.05.2007.