Meny

 

Utfordret SV på ni punkter

Publisert dato:  19.09.2006

UTFORDRINGER TIL SV – HØSTEN 2006

Kirkens Bymisjon, Avdeling aldring og kultur, driver 6 sykehjem, et allsenter, to eldresentre og Pårørendeskolen i Oslo. Jeg er daglig leder for Pårørendeskolen. I det følgende vil jeg, på vegne av Kirkens Bymisjon, utfordre SV på 9 sentrale områder innen vårt fagfelt.

Bakgrunn
Det er fortsatt en sterk økning i leveralderen i befolkningen. De siste seks årene har levealderen økt med to år for menn og ett år for kvinner. I Norge er den gjennomsnittlige levealderen 77,5 år for menn og 82,3 år for kvinner. Dette er noe høyere enn gjennomsnittet i Vest-Europa.
En konsekvens av økt levealder er at aldersgruppen eldre utgjør et større aldersspenn enn noen gang før.  Aldersgruppen eldre forstås som mennesker i aldersspennet fra ca 60 år til ca 100 år. Livsvilkårene for eldre er derfor ikke entydige. Det rommer alt fra de friske nypensjonerte til de skrøpeligste eldre med mange diagnoser. De skrøpeligste trenger omfattende bistand, omsorg og behandling. Tilgjengelige ressurser begrenser mulighetene for å dekke behovene for omsorg og helsetilbud. Videre er organiseringen av omsorgen stadig under endring.

Majoriteten av de eldre i Oslo (ca 80%) synes at de har en god alderdom. For andre eldre (ca. 20%) er det meste av pensjonisttiden preget av ensomhet, sykdom og mangel på eller isolasjon fra familie og venner. Dette gjelder menn mer enn kvinner. Denne gruppen får tidlig et stort behov for ulike tjenestetiltak. Det finnes eksempler på at eldre ligger døde i egen leilighet uten at noen oppdager det. Isolasjonen kan skyldes at familien bor langt unna, negative personlige relasjoner, eller at nabotilsynet eller omsorgstjenestene ikke fungerer.
Eldrebefolkningen i årene framover vil øke, og gruppen eldre vil være mer bevisst sine rettigheter og stille større krav.

Utfordringer:
1. Det forebyggende arbeidet bør styrkes – ikke reduseres.
Det forebyggende arbeidet blant eldre er under et alvorlig press, noe som blant annet fører til at eldresentertilbudene i Oslo reduseres. Dette er alvorlig siden samlingssteder tilpasset eldres  behov har stor miljømessig og forebyggende betydning.

De eldre trenger å vite at det finnes åpne eldresentre når arbeidslivet ikke lenger fyller hverdagen, og  når ektefelle eller nære venner blir borte. Flere og flere forebyggende tiltak legges ned. Dette er dårlig langsiktig økonomi. 
Erfaringene våre fra Skovheim allsenter på Nordstrand og våre to eldresentre er at godt forebyggende arbeid, med tilbud om ernæringsrik kost, sosialt fellesskap og systematisk faglig oppfølging bidrar til at eldre kan bo lenger i egen bolig. Kuttes dette tilbudet, vil etterspørselen etter tyngre  tjenester raskt øke.

Kirkens Bymisjon utfordrer SV til å styrke det forebyggende arbeidet blant eldre og til å lovfeste tilbudet om eldresentre.

2. Respekter eldres behov for hjelp.
Behovet og ikke ressurstilgangen bør avgjøre hvilke hjelpetilbud den enkelte får. Når eldre opplever at de har behov for hjelp, må hjelpen være der! Det er ikke lett for dagens eldre å få rede på hvilke rettigheter de har, og man skal ha mye ressurser for å  kreve sin rett. Alt for ofte ser vi at det er pengene som styrer tilbudet, enten det gjelder hjelp i hjemmet eller sykehjemsplass.

Kirkens Bymisjon utfordrer SV til å  foreta politiske prioriteringer ut fra de eldres behov for hjelp og omsorg.


3. Styrk ressursgrunnlaget for sykehjemmene.
Mye av ansvaret som tidligere var tillagt sykehusene, er nå overført til sykehjemmene.  En  sykehjemsbeboer har nå gjennomsnittlig fire diagnoser, og gjennomsnittlig liggetid på sykehjem er redusert til under to år. Beboerne er sykere enn før.

Ca 75% av inneliggende beboere på sykehjem har en demenssykdom. I Oslo er kun 16% av plassene tilrettelagt for personer med demens.

Kirkens Bymisjon utfordrer SV til å prioritere  tilbudet til personer med demens og ta på alvor hva dette krever av tilrettelegging, ressurser og faglig kompetanse.


4. Hospiceomsorg ved livets slutt.
Gjennomsnittlig liggetid på våre sykehjem er 18 måneder, og i løpet av et år dør ca halvpartene av beboerne. Dette betyr at en av sykehjemmenes oppgaver er å gi alvorlig syke mennesker en verdig avslutning på livet.
I mange land har det vokst frem egne hjem eller sykehusavdelinger for uhelbredelig syke, kalt hospice. Dette er steder der alvorlig syke kan bli møtt med respekt og få kompetent hjelp.

Vi har Hospic Lovisenberg i Oslo, Sunniva i Bergen og noen få små hospiceavdelinger på sykehus og sykehjem. Dette er avdelinger/hjem med en helt annen økonomi og spesialisthelsetjeneste enn i de ordinære sykehjemmene. Men i dagens virkelighet er hvert eneste sykehjem å regne som hospic, noe som har vært lite fremme i den helsepolitiske debatt.
For at beboerne skal kunne ha et godt liv til det siste, kreves god smertelindring og god helhetlig omsorg. De ansatte må ha faglig kompetanse og samarbeide i et tverrfaglig miljø.

I dagens samfunn betyr dette også flerkulturell kompetanse.
For yngre mennesker er det selvsagt med spesialisthelsetjeneste og god omsorg ved livets slutt! Hvorfor gjelder ikke det samme for de eldre?
 
Kirkens Bymisjon utfordrer SV til å arbeide for at sykehjem får ressurser som muliggjør omsorg ved livets slutt på hospicenivå.

5. Flerkulturell eldreomsorg
Antall eldre innvandrere i Oslo og i resten av landet vil øke sterkt i årene framover. Prognoser fra Statistisk Sentralbyrå viser en tredobling i løpet av 10 år. Selv om familieomsorg står sterkt i innvandrerfamiliene, antas dette å endre seg. Barna tilpasser seg mer og mer et vestlig liv der både kvinner og menn er i lønnet arbeid. De eldres dårlige norskkunnskaper er et hinder for å kunne uttrykke egne behov. Eldre innvandrere bør møtes med følgende tiltak:

• Egne møtesteder.
• Tospråklige besøksvenner.
• Enklere tilgang på omsorgslønn med tilbud om kurs, veiledning og oppfølging for omsorgsgiverne.
• Helsepersonell som snakker brukerens språk.
• Opprettelse av språkenheter (også kalt ”spåkkorridorer”) i sykehjem.
• Opplæring av ansatte i flerkulturell kommunikasjon.

Kirkens Bymisjon utfordrer SV til å ta initiativ til  et forsøksprosjekt ved å opprette en "språkkorridor" for eldre innvandrere, gjerne ved et av Kirkens Bymisjons sykehjem.


6. Gi rom for kultur og frivillighet.
Eldre skal leve – ikke bare overleve!
Kirkens Bymisjon etterlyser større politisk interesse for innhold og kvalitet i et sykehjem, ikke bare snakk om tilstrekkelig antall plasser. På våre virksomheter har vi erfart og dokumentert at satsing på kultur gir helse og bidrar til opplevelse av mening og velvære. Hvor og hvordan skal vi begynne med dette arbeidet? Svaret er enkelt: Vi må arbeide med kultur på samme måte og med samme selvfølgelighet som vi i dag arbeider med ernæring, medisinering og forebygging av liggesår. Og skal man lykkes med dette arbeidet, må det prioriteres, og satsingen må være systematisk, målrettet og faglig forankret. Kultur er mer enn underholdning! Den er et viktig element i vår helhetlige behandlingstankegang.

Kirkens Bymisjon ser på frivillig arbeid som et nødvendig supplement i arbeidet med eldre, for blant annet å styrke nettverket og øke trivsel og livskvalitet. Frivillig arbeid har en unik egenverdi, og bymisjonen vil gi dette prioritet uavhengig av de økonomiske rammebetingelsene.

Kirkens Bymisjon utfordrer SV til å prioritere innhold og kvalitet i tilbudene til eldre på sykehjem og andre institusjoner.

Kirkens Bymisjon utfordrer SV til å bli en politisk  pådriver i arbeidet med  å gi legitimitet og status til de ikke-medikamentelle tilnærmingsmåtene i eldreomsorgen.

7. Brukervalg i hjemmetjenestene
Den 1. september 2006 ble fritt brukervalg innført i hjemmetjenesten i hele Oslo.
Kirkens Bymisjon har vært en av de største private tjenesteleverandører i pilotprosjektet på Nordstrand, og vi har hatt ett sterkt ønske om å fortsette i dette viktige arbeidet. Men etter grundig vurdering har vi kommet til at vi ikke kan være med videre på grunn av de forutsetninger som nå er lagt til grunn.
Kirkens Bymisjon har sans for grunnideen med brukervalg; brukerens rett til å velge det man tror er best for seg, og leverandører som kappes om å gjøre den beste jobben i stedet for å konkurrere på pris. Vår motivasjon for deltakelse i prosjektet var at denne formen for konkurranse kunne komme alle brukere til gode.

Kirkens Bymisjon er dypt bekymret for tilbudet til hjemmeboende eldre i Oslo, i særdeleshet for den gruppen som burde hatt heldøgns pleie og omsorg.
Tilbudet om bistand til bydelenes befolkning vurderes og tildeles fra et bestillerkontor i hver  bydel. Vår erfaring fra bydel Nordstrand er at bestillerkontoret pålegges sparing i så stor grad at økonomiske ressurser mer enn faglige vurderinger blir bestemmende for vedtakenes innhold.
Ordningen med brukervalg åpner for at brukere kan supplere et sparsomt offentlig tilbud med kjøp av tilleggstjenester. I ordningen som nå innføres i hele Oslo, får alle leverandører, også den kommunale, mulighet til å levere private tilleggstjenester. De fleste private leverandørene har sin viktigste inntekt fra salget av tilleggstjenester. Jo dårligere det offentlige tilbudet blir, jo bedre blir leverandørenes markedsgrunnlag.


Kirkens Bymisjon ser imidlertid på tjenester til hjemmeboende som grunnleggende velferd for befolkningen. For oss er det viktig at denne tjenesten fordeles rettferdig, og at det ikke er den enkeltes evne til å etterspørre eller betale for tjenesten som er avgjørende.

Vår beslutning om ikke lenger å være hjemmetjenesteleverandør, er begrunnet i frykten for å utføre tjenester som ligger under et akseptabelt nivå.  Videre er det fra  kommunens side gitt en finansiering av denne virksomheten som Kirkens Bymisjon mener ikke går i balanse. Kun ved betydelig inntekt fra salg av tilleggstjenester kan vi oppnå et balansert resultat. En slik utvikling hverken kan eller vil Kirkens Bymisjon gi sin tilslutning til.

Kirkens Bymisjon utfordrer SV til å følge utviklingen av brukervalg med et kritisk blikk og blant annet undersøke hvilke typer  tilleggstjenester som etterspørres, omfanget av disse og om dette bidrar til et klasseskille mellom bemidlede eldre og minstepensjonister.


8. Gi frivillige organisasjoner styrke til å delta som tjenesteleverandører.
Kirkens Bymisjon er en ideell, non-profit virksomhet, og vi har deltatt i konkurranse om sykehjemsdrift. Bymisjonen  er svært opptatt av at konkurranseutsetting ikke blir brukt for å presse ned prisene på et allerede sårbart tilbud, men at anbyderne utfordres først og fremst på kvalitet. I ”Lov om offentlig anskaffelse” er det en unntaksbestemmelse som gir myndighetene mulighet til skjerme ideelle organisasjoner fra konkurranseutsetting. Dette er viktig, fordi vi tror innslag av ideelle organisasjoner i eldreomsorgen bidrar til mangfold og kvalitetsutvikling av tjenestene. Vi er derfor opptatt av at ideelle organisasjoner gis forutsigbare rammer og mulighet til å inngå langsiktige avtaler på eksempelvis 5-10 år.

Det er selvsagt at oppdragsgiver har jevnlige kvalitetsrevisjoner som sikrer at oppdraget blir utført i tråd med avtalen, og at man har mulighet til å bryte samarbeidet dersom forutsetningene ikke er oppfylt.
God stabil drift er lønnsomt og en fordel for brukere, ansatte og pårørende . Stadige reduksjoner i rammebetingelser eller skifte av leverandører av tjenestene er ressurskrevende og rammer de eldre.

Kirkens Bymisjon utfordrer SV til å benytte unntaksbestemmelsen i ”Lov om offentlig anskaffelse” når sykehjem i regi av ideelle organisasjoner blir utsatt for konkurranseutsetting.

Kirkens Bymisjon utfordrer SV til å jobbe politisk for å muliggjøre god stabil drift over tid ved eldresentre og sykehjem, ved å fremme forslag om avtaler med tidshorisont på 5-10 år.

9. Skap attraktive arbeidsplasser i eldreomsorgen
Vi kan utvikle en eldreomsorg der det er attraktivt for fagfolk å jobbe. Eldres diagnoser og behandling bør være like høyt prioritert som andre pasientgruppers. Våre eldre fortjener å møte faglig kompetanse på eldresentre, i hjemmetjenester og på sykehjem.
Alle sykehjem bør ha fast ansatte fagfolk som lege, fysioterapeut, prest og kulturarbeider i tillegg til pleiepersonalet. Slik styrkes fagfeltet og tilbudet.
Geriatrien har lav status i de medisinske fagmiljøene med de negative konsekvenser dette har.  Det geriatriske tilbudet er alt for dårlig utbygget på mange sykehus og ikke tilstrekkelig integrert i de øvrige medisinske fagene. Gamle menneskers rett til spesialisthelsetjenesten er derfor på langt nær oppfylt.

Kirkens Bymisjon utfordrer SV til å fremme tiltak som styrker geriatriens status, samt tiltak som stimulerer de  unge til å prioritere en karriere i eldreomsorgen.


Kirkens Bymisjon, 19.09.2006.