I skyggen av folkevandringen mot drømmenes Europa har en kynisk industri vokst seg stor: Handel med kvinner, en moderne form for slaveri. Ofrene går i våre gater i Oslo, Stavanger og Bergen.
Av Helge Årsvoll, leder for Albertine i Stavanger og Hans Erik Schei, leder for Nadheim Kvinnesenter i Oslo (Begge sentrene er for kvinner med prostitusjonserfaring og drives av Kirkens Bymisjon). Publisert i Aftenposten 24.07.06
Velstand. Vi i Norge er ufattelig rike. Få mennesker i historien har hatt en så lang periode med fravær av krig i sitt nærområde og opplevd maken til rikdom og velstand som oss. Avskjermet fra verdens fattigdom befinner vi oss som under en glassklokke av rikdom. Vi er så privilegerte at det er vanskelig for oss å forstå hvordan fattige mennesker lever i andre deler av verden.
Nå står noen av dem på vår dørterskel og drømmer om å ta del i vår rikdom og skape seg en fremtid. De har akkurat de samme drømmene som oss. Familie, barn, jobb, et hjem, noen å være glad, å bli elsket for hvem du er og ikke hva du gjør. De kommer fra hele verden med buss, tog, fly og båt.
Uten andre muligheter
De kommer fra fattige land med korrupte ledere og politikere. De er uten muligheter, og reiser til Europa for å kunne forsørge sine barn eller familie. Noen av dem har tatt seg gjennom flere afrikanske land, store strekninger til fots og med fare for sitt liv.
Det ville vært blodig urettferdig om fokuset som rettes mot nigerianske kvinner i Norge, begrenses til at de plager forbipasserende menn på Karl Johans gate. Det er kvinnenes nød og desperasjon som har brakt dem hit. De har stiftet stor gjeld, og dette er deres sjanse til å få et bedre liv. På vei hit er mange av dem blitt utsatt for fordømmelse, rasisme, vold og fornedrelse i kampen for å overleve. I landet de kommer fra, har de ingen fremtid. Det finnes ikke arbeid. Og hadde det vært arbeid, ville de stilt bakerst i køen i et patriarkalsk samfunn.
Store omkostninger
Vi som jobber i Bymisjonen på Albertine i Stavanger og Nadheim Kvinnesenter i Oslo, to sentre for kvinner med prostitusjonserfaring, vet hvor store omkostninger prostitusjonen har for den enkelte kvinne. De hadde derfor fortjent å bli forstått av oss, og blitt tatt vare på. De er "overlevere" fra et land med stor fattigdom. I stedet blir de redusert til "svarte horer" som plager norske menn på gaten.
La oss snu litt på problemstillingen:
Norske menn kjøper sex av Afrikas fattige døtre på Karl Johans gate. Uten kunder ville kvinnens kropp ikke vært til salgs. Det er kundene som skaper etterspørselen etter seksuelle tjenester. Og det er de som indirekte gjør det interessant for bakmenn å organisere seg for å tjene penger på andres nød. Kundene er med på å gjøre Afrikas døtre til ofre for menneskehandel, og fylle de organiserte kriminelles lommebøker og bankkonti.
Provoserende spørsmål
Ønsker vi at det skal bli flere kunder? Ønsker vi at prostitusjonen skal øke i omfang? Ønsker vi at fattige kvinner skal dekke norske menns seksuelle behov? Ønsker vi et samfunn hvor kvinnene objektiviseres og reduseres til en kropp som kan kjøpes?
I et globalt perspektiv er prostitusjon mer hensynsløs og brutal enn noensinne. For eksempel i Brasil får turister utdelt brosjyrer med bilder av kvinner de kan kjøpe. På noen av bildene er kvinnenes kropper avbildet uten hodet. Det viser hvilken umenneskeliggjøring og "tingliggjøring" det dreier seg om.
Mange og store utfordringer
Internasjonaliseringen av prostitusjon reiser mange nye problemstillinger. Det handler om urettferdigheten i verden, om fattige og rike land, om mangelen på muligheter, om asylpolitikk, om global fattigdomsbekjempelse, om krigen mot internasjonal kriminalitet, om kampen mot korrupsjon. Det er et langt lerret å bleke, og utfordringene synes store. Men noe kan vi gjøre nå.
Regjeringens nystartede kampanje rettet mot kundene i prostitusjon er et kjærkomment tiltak. Hvor stor effekt denne kampanjen vil få gjenstår å se, men den er et viktig bidrag til å sette fokuset på kunden.
Uønsket "vare"
Det må i tillegg satses på systematisk og målrettet holdningsdannende undervisning i skolene under overskriften: Vi ønsker ikke et samfunn hvor kvinner blir redusert til en kropp som kan kjøpes.
Men det alene er ikke nok.
Tilpassede hjelpetiltak og muligheter for arbeids- og oppholdstillatelse for ofre for menneskehandel er helt nødvendig.
Kirkens Bymisjon, 02.08.2006.