Det løp to debatter i Aften torsdag 1. juni. Begge handlet om rus. Begge handlet om rettigheter. Begge handlet om helse og sosialt liv. Det bare virket ikke sånn. 2. juni fulgte Dagbladet opp med helseeffektene av alkohol.
Av AINO LUNDBERG, A-senteret
Innlegg i Aftenposten 13. juni 2006
Det tilbakevendende fokuset på positive helseeffekter av alkoholinntak er forutsigbart når det går mot sommer. Denne mediestyrkede legitimeringen av alkoholinntak kan i verste fall gi mer sosialt trøbbel, husbråk, gatevold, rusavhengighet, somatiske skader og mer psykiske lidelser. I tillegg til alt det som er hyggelig og byggelig med et glass i godt lag.
Rusisme?
Journalisten i Aften viser at det er en steil byråd som bestemmer at det ikke kan serveres alkohol om natten på Aker Brygge. Begrunnelsen er at det ligger en bolig et steinkast unna skjenkestedet. Dette på tross av at beboeren her synes uteservering er helt i orden. Dette er skikkelig molbopolitikk, altså. Leserinnlegg fra en urban Løkka-pappa (samme uke) vektlegger at det går fint an å bo med barn på Grünerløkka selv om utelivsstandarden nå er spetakkel og uling i gatene til morgenkvisten. Han polemiserer mot to kvinner (mødre?) som hevder bomiljøet i Oslos indre øst forringes ved alle skjenkestedene. Indignerte blir man når det settes grenser for hvor, hvor sent og hvordan alkohol skal inntas. Her skal vi selv være våre egne herrer og damer - dette har vi kontroll over!
Khat - et samfunnsonde
Khat på Grønland, derimot, er nå et samfunnsonde. Øk innsatsen fra politiet! Jag somalierne! Kontrollér, straffeforfølg og reager! Det samme gjelder hasjsalget på nedre Grünerløkka - et samfunns-onde? Det er plagsomt med ivrig pushing, men jeg er aldri blitt slått ned, trakassert eller på annet vis antastet, noe som er langt vanligere å oppleve utenfor skjenkesteder eller i taxikøer med fulle nordmenn. Knut Olav Åmås skriver (samme uke), om den urene byen. Det er et slikt fokus vi bør anlegge når vi nå roper etter kontroll, stigmatisering og jakt på enkelte typer rusing og folkene som ruser seg. Det er flere sider ved disse samtidige debattene som burde vekke interesse: Alkohol er vårt rusmiddel Det tar flest liv, forårsaker flest innleggelser i somatiske sykehus og skader familiemedlemmer, samfunn og arbeidsliv. Det er samtidig det rusmiddel veldig mange av oss koser oss med, og det er legalt. Alkohol er dominant til stede ved voldsbruk både på den offentlige og private arena.
Alkohol er et "vestlig" rusmiddel. Det er i alle fall et "ikke-muslimsk" rusmiddel, og uansett en gledesspreder. Alkohol er fortsatt tabu, og vi mangler språk for å snakke om bruken. Alkohol er et rusmiddel det er taust om på den måten at gleden ved bruk er tillatt, når vi er akkurat "passelig glade", men hvor alle andre sider ved bruken forblir taushets- eller skyggebelagt. Veldig mange lider under denne tausheten. De fleste nordmenn har et forhold til alkohol. På godt og vondt - det bærer med seg noe trygt eller forutsigbart. Det innebærer at tar du alkoholen fra meg, eller forsøker forsiktig å begrense tilgangen til den, da tukler du med min frihet. Det at min frihet kan påføre andre mennesker nød er et ikke-tema.
Khat - "deres" rusmiddel
Khat er et "afrikansk" rusmiddel. Det er et "ikke-protestantisk" rusmiddel. Det er for de fleste nordmenn et fremmed rusmiddel. Khat er derfor lett å "ta". Omtale av khatbruk får lett en moralistisk språkdrakt, som holder liv i forskjellene mellom dem som bruker dette stoffet og oss som bruker alkohol. I neste ledd blir det khatbrukeren vi tar. Og tar vi khatbrukeren, tar vi fort kontroll over afrikanere/muslimske somaliere. Vi gir oss lov til å ta den kontrollen over andre mennesker som vi selv vil slippe. Det er et faktum at khatbruk sammen med all annen bruk av illegale rusmidler i Norge utgjør en parentes sammenlignet med alkoholbruk, når det gjelder skadelige effekter og samfunnskostnader.
Vårt og deres - samme sak?
Khat er neppe et ufarlig rusmiddel. Khatbruk isolerer muligens somaliere i Norge. Mulig er khat en voldstrigger. Sitter det vettskremte somaliske hustruer og barn hjemme og skjelver når far kommer hjem med rød tunge, som det gjør i mange norske familier når far (eller mor) kommer ustø hjem etter en kveld på byen? Rusmidler brukes i alle samfunn - rituelt, sosialt, hyggelig og uhyggelig. Dette er ikke et kampskrift for legalisering. Det er ikke et kampskrift for totalavhold. Det er en bønn om bruk av hodet og søk etter nyanser i stedet for å male med bred pensel. Det er latterlig at det løper to debatter i Aften, med likhet i innhold men med moralsk stillingtagen til hva som er "innenfor" og ønskelig - og hva som er "utenfor" og forkastelig. Journalister må gjerne vise måtehold når gjelder å spre de positive helseeffektene av alkohol, eller balansere med info om noen uheldige helseeffekter. Men nok en gang: Alkohol er vårt rusmiddel, og vi må sørge for at vi får det i oss i størst mulige mengder.
God sommer!
Kirkens Bymisjon, 14.06.2006.