INNSPILL TIL NAV-REFORMEN FRA KIRKENS BYMISJON
I forbindelse med oppfølgingskonferansen Arbeid, velferd og inkludering 24.mars i år, ble organisasjonene invitert til å komme med skriftlige innspill. Stiftelsen Kirkens bymisjon Oslo vil med dette belyse følgende momenter tilknyttet innhold og gjennomføring av den såkalte NAV-reformen (Ny arbeids- og velferdsforvaltning):
• Vi stiller oss i hovedsak positiv til de intensjoner som NAV-reformen innebærer. Dette inkluderer også støtte til den såkalte arbeidslinja. Vi ser det som viktig at hvert enkelt medlem av samfunnet gis anledning til deltakelse i forhold til å skape felles verdier for samfunnet. Det er imidlertid viktig at det tas høyde for at mange mennesker er i livssituasjoner der krav om deltakelse i arbeidslivet er for ambisiøst. I dette perspektivet er det viktig at en bredest mulig definisjon av arbeid / aktivitet legges til grunn.
• Vi stiller oss også positiv til intensjonen om mer individuell tilrettelegging. Dette fordrer et mer fleksibelt arbeidsmarked – ikke minst i forhold til personer som har liten arbeidserfaring eller har vært borte lenge fra arbeidslivet. Det er viktig at dette følges opp politisk med tiltak og insentiver overfor arbeidsmarkedet.
• Vi ser på innføring av velferdskontrakter som et virkemiddel for å kunne oppnå gode resultater. Det er imidlertid en forutsetning, etter vårt syn, at velferdskontrakten gjøres juridisk forpliktende mellom partene. Det er også vårt råd å koordinere arbeidet med individuell plan og velferdskontrakter slik at ikke dette blir avtaler/planer som står mot hverandre og får ulike betydninger.
• Vi ser det som avgjørende at en tilstreber størst mulig grad av likeverdige forhold mellom de to partene som inngår velferdskontrakten. En slik kontrakt må oppleves som nyttig for den enkelte, og kontrakten må etableres og følges opp med respekt. Det er en fare at velferdskontrakter kan komme til å bli myndighetenes forventinger og krav, uten at det tas tilstrekkelig hensyn til enkeltpersoners ønsker, behov og aktuelle situasjon. Reell brukermedvirkning er derfor en sentral verdi i ordningen av velferdskontrakter.
• Vi ser at i dag er det store utfordringer i overgangene mellom sosialhjelp, trygd og arbeid. Det er derfor av avgjørende betydning at samspillet mellom ordningene er koordinert på en slik måte at arbeid blir attraktivt og utviklende for den enkelte.
• Vi er bekymret når det gjelder gruppen med såkalt liten eller ingen restarbeidsevne. Dette begrunnes med at det sies lite konkret om denne gruppen i dokumentene knyttet til NAV-reformen, bortsett fra at kommunen fortsatt skal ha ansvaret for denne gruppen. Bekymringen knyttes til følgende to hovedmomenter:
1. Størrelse og vilkår for økonomiske stønader. Stønadene bør ha en akseptabel minimumsstandard og bør være på et nivå som gjør det mulig å være reelle deltakere i samfunnet.
2. Ytterligere marginalisering og utstøting av utsatte grupper. Vi er bekymret for at personer som ikke er i stand til å yte en arbeidsinnsats kan oppleve å bli ytterlige ekskludert i samfunnet. Dette innebærer blant annet at sanksjoner som knyttes til velferdskontraktene bør være virkemidler som heller fremmer aktivitet og oppfølging fremfor straff og fordømmelse.
Kirkens Bymisjon, 28.04.2006.