 |
|
Skuespiller Trond Espen Seim trivdes i rollen som rufsete engel. |
- Det er hyggeligere å være her sammen med dere enn å være i på Oscar-utdeling i Hollywood. Slik hilste den kjente norske regissøren Erik Poppe sitt publikum mandag kveld, da Bymisjonens gatenære brukere var spesielt invitert til å se Poppes film ”Hawaii Oslo”.
Norsk Regissører og Norsk filminstitutt invitert til gratis visning at det kritikerroste Oslo-dramaet og møte med regissør og en av skuespillerne etterpå.
- Vi er opptatt av godt naboskap og respekt for alle mennesker. Dette er et strøk med mange kontraster og utfordringer. Vår linje er dialog og vårt oppdrag er formidling av god film til allmenheten. Derfor er dere hjertelig velkommen hit, sa Filminstituttets leder, Vigdis Lian før filmen startet for gjester fra Bymisjonskafeen Møtestedet og kommunetilbudet ”Trappa”.
Hawaii Oslo er filmen om fem forskjellige skjebner der mennesker som sliter tungt med kriser og sykdom i sine liv likevel gjør sitt beste for å hjelpe hverandre. Deres liv filtres i hverandre mot et dramatisk slutt-klimaks.
- Jeg ville lage en film om folk som gjør så godt de kan for seg selv og for hverandre, selv om de har vanskelige liv, sa regissør Erik Poppe etter visningen. Spørsmålene han fikk fra publikum handlet blant annet om kjærlighet – og skillet mellom godt og ondt.
- Dette er en historie om kjærlighet, men uten å være en kjærlighetshistorie. Det er fortellinger om leve i byen, der vi er tett på hverandre uten å kjenne hverandre. Min erfaring fra dette samfunnet er, at når du har det som verst er det alltid noen som kommer og prøver å hjelpe. Menneskene i byen har mye mer godhet og kjærlighet enn litteratur og mange kalde filmer skal ha det til, sa Erik.
Engel eller djevel
 |
|
Erik Poppe forklarte om hvordan han laget filmen ”Hawaii Oslo” – om at håpet nytter. |
Noen lurte på om hjelpefiguren i filmen var engel eller djevel. Den rufsete engelen i Trond Espen Seims skikkelse gjorde inntrykk. Han var selv tilstede og fortalte om rollen som han likte godt nettopp fordi den hadde rom for ødelagte og ufullkomne også for en engel.
Flere lurte på hvor Poppe hadde sine historier fra, og han fortalte fra sin oppvekst og sitt researcharbeid midt i byen. – Jeg synes det er meste spennende å skildre folk som er ”tynt” sa Erik P. De har tydelige og mer interessante historier. – Det viktigste for meg er å si noe om håp og lys – ikke så mye om fiendebilder. Håpet nytter å håpe.
- Dette ble en bedre etterpådebatt enn på mange filmfestivaler, sa Vigdis Lian og ønsket velkommen tilbake til høsten. – Helst før! sa en av gjestene.
Kirkens Bymisjon, 01.03.2005.