Hjelp å få

Kongsberg skal være et godt sted å bo for alle. Seksjonsleder for psykisk helse i Kongsberg kommune, Helén Lippert Eidem, har ansvaret for kommunens ulike tiltak rettet mot personer med psykiske lidelser ellerr som er rusavhengige.

Publisert dato:  17.06.2011

Helén Lippert Eidem, seksjonsleder for psykisk helse på Kongsberg

Hver femte nordmann vil oppleve en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet. Brostein ønsket å vite litt om hvor­dan forholdene i Kongsberg er på områdene psykisk helse/psykiatri og rus, og tok kontakt med Helén Lippert Eidem, seksjonsleder for psykisk helse i Kongsberg kommune.

 

- En av de store utfordringene er at mange som er under behandling for psykiske problemer eller rus enten skrives ut for tidlig fra institusjon, eller at behandlingen på annen måte avsluttes for tidlig, mener Helén.

– De kommunale rammene rundt bosituasjon og tjenesteyt­ing gir ingen anledning til å gjøre noe med den enkeltes ønske om eventuelt ikke å motta hjelp. Det er heller ingen anledning for ansatte i det kommunale apparatet til å holde tilbake den enkelte mot dens vilje. I enkelte saker vil det derfor være stort sprik mellom hva fagpersoner mener og hva personer med psykisk lidelse og/eller rusavhengighet mener er til eget beste.

– Samhandlingsreformen som kort sagt legger flere arbeids-oppgaver på den kommunale helse- og sosialtjenesten fra 2012, utfordrer kommunen til å tenke annerledes på den hjelpen som skal ytes. Samtidig er det viktig å ha en oversik­tlig tjeneste. Dette jobber Kongsberg kommune med i ulike samarbeidsforaer.

Helén forklarer at de ikke har nøyaktige tall på hvor mange som har behov for hjelp når det gjelder psykiatri og rus i Kongsberg kommune. Dette er fordi det ikke foreligger en grundig oppdatert kartlegging utover de som søker om kom­munal bolig eller de som søker om andre typer tjenester.

I seksjon for psykisk helse arbeider ca 50 ansatte. De har ansvar for oppfølging av mennesker over 18 år som har en psykisk lidelse og/eller rusavhengighet, og som er i behov av kommunal bolig eller annen form for oppfølging. Budsjettet for 2011 er på ca. 20 millioner.

– Vi har flere ulike tiltak for å ivareta de som trenger hjelp, bl.a. Dagsenter psykisk helse. Dette er et rusfritt lavterskel­tilbud og det var 96 registrerte personer innom i løpet av 2010. Videre har vi et oppsøkende psykisk helseteam, der den enkelte kan få hjelp og oppfølging hjemme. Her må for øvrig tjenesten søkes om. Eksempel på hjelp som ytes kan være bi­stand til vask av hus, følge til lege og andre offentlige kontorer samt støttende samtaler. Videre eksisterer to heldøgnsbe­mannede bofellesskap for mennesker med psykiatri og/eller rusavhengighet samt noen sentrumsnære omsorgsboliger for rusavhengige. For menneskene som bor i omsorgsboligene for rusavhengige, samarbeider vi tett med Kirkens Bymisjon. Felles for all hjelp som ytes, er at vi skal se på den enkeltes res­surser, jobbe for egen mestring og god livskvalitet, sier Helén.

– Kongsberg fremstår nok utad som en vellykket kommune med mange høyt utdannede mennesker. Dette hindrer ikke at vi også her har grupper med mennesker som faller utenfor og som trenger hjelp i hverdagen. Det skal være plass for alle som ønsker å bo i Kongsberg. Det skjer mye i Kongsberg, men som sikkert flere andre kommuner, er det en utfordring å engasjere «mannen i gata» i forhold til sosiale aktiviteter som kan bedre livssituasjonen til de som sliter. Her gjør Kirkens Bymisjon en uvurderlig og kjempeflott innsats, noe som også er politiske signaler. Mange opplever nok Bymisjonen som mindre ”farlig” enn kommunen, det er mindre byråkrati, og det kan lett være slik at man får et mer personlig forhold til Kirkens Bymisjon sine ansatte og frivillige. Dette er Bymisjon sin styrke, avslutter Helén.