Trond hadde store lese og skrivevansker allerede tidlig i skoleårene. Han falt mer eller mindre helt ut av skolen i tredje klasse, og ble da sendt på spesialskole. Der gikk han i tre år, uten å lære noe annet enn enda flere pøbelstreker.
– Det var en tung og trist opplevelse å se tilbake på den tiden, sier Trond som nå har søkt erstatning for tapt skolegang.
– Ingen i skolen tok tak i meg, selv om de så at jeg hadde det vanskelig. De sendte meg bare vekk.
Trond begynte så på Galterud ungdomsskole, men etter noen måneder ble han kastet ut igjen. Derfra gikk veien videre til en ny spesialskole, Balder i Hokksund. Etter et par perioder der glapp skolen helt, og Trond begynte et flakkende liv på gata. Kriminalitet og rus ble det som kom til å prege hans hverdag de påfølgende årene. Etter 14 dommer, inn og ut av fengsel og 13 år som tung rusmisbruker fikk Trond høre om den nye kaféen i Konnerudgata som Kirkens Bymisjon hadde startet Nyby’n aktivitetskafé. Trond hadde i mange år hatt tilhold på Bymisjonens kafé i Engene, Møtestedet, så han var godt kjent med det arbeidet som Kirkens Bymisjon i Drammen drev med.
Veien tilbake
Trond begynte i Nyby’n i 2005, og fikk god hjelp og oppfølging av personalet der. Han gikk gjennom en større utredning der det ble konstatert at han hadde dysleksi og lærevansker. På det tidspunktet kunne Trond så vidt skrive setninger, men fikk den hjelpen han trengte.
– Nyby’n aktivitetskafé ble min redning, sier han. Han fullførte flere kurs og begynte på den vanskelige veien ut av rusen og kriminaliteten.
– Det var ikke så vanskelig å slutte med rusen, men det som var utfordringen var at jeg måtte endre hele min adferd totalt. Jeg måtte lære å tenke annerledes, jeg måtte lære å snakke annerledes, kle meg annerledes, ja rett og slett lære å begynne å leve på nytt. Jeg gikk noen år på subutex, men da jeg skulle bli far i 2007 kuttet jeg også ut det. Og det har gått helt fint. Klart det har vært mange tøffe tak og utfordringer, men med god hjelp og støtte fra noen viktige personer i Kirkens Bymisjon som fulgte meg tett, har det gått bra.
Vil jobbe med mennesker
– Da jeg var ferdig med å sone den siste dommen begynte jeg å jobbe på et sykehjem i Drammen, og forstod da at det var mennesker jeg ønsket å jobbe med videre. Jeg fikk tilbud om å bli veileder og miljøarbeider i prosjektet FRI som Kirkens Bymisjon driver, og i 2009 var jeg også ferdig med utdannelsen som helsefagarbeider. Hvem skulle tro det for fem år siden! Da kunne jeg knapt lese og skrive, hadde blodpropp i begge beina og hjertesvikt pga rusmisbruk. Jeg hadde ruset meg mer eller mindre siden jeg var 12 år, sier Trond stolt. Nå jobber Trond som miljøarbeider innenfor rus/psykiatri i ulike omsorgsboliger. Livet er deilig å leve, men det kan selvsagt også være stressende. Men jeg har lært meg ulike måter å takle de tunge stundene på, og kanskje det viktigste er at jeg har lært å kommunisere med folk, både når jeg har det bra og når ting butter litt i mot. Jeg har også deltatt aktivt i selvhjelps¬grupper, noe jeg også gjør i dag. Det har vært viktig for meg.
Viktig med riktig fokus
– Jeg har to eksamener til før jeg kan kalle meg ferdig utdannet helsefagarbeider, og etter det er målet å videreutdanne meg, kanskje som psykiatrisk sykepleier. Dagen i dag er også helt spesiell fordi jeg akkurat fikk vite at jeg har fått innvilget startlån gjennom Husbanken og Drammen kommune. Nå skal jeg kjøpe meg leilighet på Fjell, og jeg føler at ”ringen er sluttet”, tilbake på Fjell der det hele begynte for 41 år siden.
Jeg føler på mange måter at jeg har alt jeg trenger i livet, men jeg må hele tiden ha fokus på de rette valgene for det er fort gjort å miste alt jeg har bygd opp de siste årene. Det har jeg sett mange andre gjøre, sier Trond i det han haster ut døra. Han er på vei til et nytt kvelds- og natteskift på en av Drammens institusjoner.