Meny

 

23 spørsmål og svar om akuttovernatting og fattige tilreisende

Hilde Kirkebøen er leder for Kirkens Bymisjons prosjekt "Rom for fattige tilreisende". Her svarer hun på 23 innsendte spørsmål om akuttovernatting og fattig tilreisende.

Publisert dato:  10.02.2014

Fattige tilreisende


1) Hvem er de fattig tilreisende?

Kirkens Bymisjons prosjekt "Rom for fattige tilreisende" driver oppsøkende arbeid på gata i Oslo, og har unik kompetanse på fattige tilreisende. Fattige tilreisende som søker plass på akuttovernattingen til Kirkens Bymisjon og Røde Kors kommer fra Romania, Bulgaria, Albania, Bulgaria, Polen, Italia, Spania og Frankrike. Mange kommer også fra Afrika eller Midtøsten, men har oppholdt seg lengre perioder i andre europeiske land som arbeidsinnvandrere. De kommer til Norge i håp om jobb og en bedre økonomisk framtid.

2) Hvordan er situasjonen der de kommer fra? 

Topp ti-land på akuttovernattingen i 2013 var Romania (48%), Nigeria (9%), Albania (5%), Spania (4%), Marokko (3%), Italia (3%), Bangladesh (2%), Senegal (2%), Egypt (2%) og Bulgaria (2%). 

Mange kommer altså fra fattige kår i Romania, der arbeidsledigheten er stor, spesielt for denne gruppa. Mange har ikke innlagt strøm, og for de som har det, er elektrisiteten veldig dyr. De aller fleste har tilgang på gratis skole, men skoleutstyr, som de betaler selv, er veldig dyrt. I tillegg er diskrimineringen veldig høy både i Romania og Europa. Romfolk er den etniske gruppa som opplever størst grad av diskriminering både ift skole, utdanning, arbeid, helse og bolig. EUs rapporter viser at roma lever under svært vanskelige bo – og livsforhold: Mange mennesker på små arelaer i uisolerte hus/skur, jordgølv, mye søppel, mangel på vann, toalett, dusj, strøm, infrastruktur som veier o. l.

Rom befinner seg på bunnen i forhold til alle levekårsmålinger: tilgang til skole, helsevesen, arbeid, og bolig. Arbeidsløshet er det vanlige og sosialhjelpen i Romania er på 18 € (200kr)pr mnd. Barnetrygden er på 80 kr mnd. En lærer tjener til sammenlikning 50 kr dagen.

Mange er papirløse og har dermed ikke krav på sosialstøtte eller andre rettigheter, de er i realiteten statsløse. Verdensbankens statistikk fra de siste 3 årene viser at mer enn 80% av rom lever under fattigdomsgrensen i Romania, som er € 3,73 per dag. Omtrent halvparten av rom kan verken lese eller skrive (kilde: FET 25, juni 2003). Men selv med høy utdanning er det vanskelig å få seg jobb. 90 % av romfolk i Europa lever under fattigdomsgrensa.( EU Fundamental Rights Agency (FRA 2012)). Det er ikke sjelden at rombarn blir plassert i klasser for mentalt tilbakestående. 

Mange romfolk er vant til å klare seg med veldig lite, noe de også gjør her i Oslo. Helsetilstanden er veldig dårlig hos mange, og gjennomsnittlig levealder er veldig lav.

3) Hvorfor kommer de til Norge?

 Den økonomiske krisa i Europa har rammet hardt – også folk med høy utdanning fra land som Spania kommer til Norge i håp om å få jobb. Mange gir opp. Det er bare romfolk vi møter som tiggere i Oslo. Under kommunismen hadde alle i Romania jobb, men romfolk har fått det mye verre etter kommunismens fall - også fordi antisiganismen (rasisme mot rom) har økt i Europa. Mange reiste ut for å jobbe i land som Spania, Portugal, England, Italia. Spesielt innen jordbruk og renhold. Etter den økonomiske krisa i Europa ble det vanskeligere å få denne type sesongarbeid. Tjener romfolk lite på tigging, panter de flasker eller samler søppel som de finner i containere og selger det i Romania.

4) Det virker som om det er et stort sprik i formeningen om hvem det er som kommer hit. Finnes det forskning på det? Gjennom politiet kan man lett få inntrykk av at tilreisende tiggere enten er ofre for menneskehandel eller tilhører en kriminell liga. Hvordan kan vi vite hva som er riktig?

Foreløpig er det ikke gjort så mye forskning på dette, men det er forskning på gang. Selv om vi har vært borti noen tilfeller av det som kan ligne på menneskehandel, er hovedinntrykket vårt at folk ikke er sendt hit av bakmenn, eller mafia, men at pengene de får inn på tigging går til hus og det de trenger for å overleve i Romania. Dette er sammenfallende med det Ada Engebrigtsen, forsker på NOVA, forteller. Hun har fulgt rom-tiggere på gata i Skottland og Norge, og bodd et år med romaniagrupper i landsbyer i Romania.

Vår erfaring og vårt inntrykk er derfor at det blir for enkelt å si at tilreisende tiggere enten er ofre for menneskehandel eller tilhører en kriminell liga, selv om begge deler kan være tilfelle. Politiet selv sier at det er en forskjell på de som tigger og de som driver med kriminell virksomhet. Kriminelle ser ofte ikke ut som tiggere, men forsvinner mer inn i mengden. En del av kriminalstatistikken som politiet viser til, handler om ordensproblematikk, som urinering på offentlig sted, pågående tigging osv. Det er en del innbyrdes organisering, men det er lite holdepunkter for å si at denne organiseringen er kriminell.

5) Jeg lurer litt på hvordan samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og politiet fungerer? 

Kirkens Bymisjon er med på samarbeidsmøter med politiet hver fjortende dag. Vår erfaring er at det er mer mangfoldig hvordan politiet oppfatter saken og at de i stor grad deler vår erfaring, selv om politiet i større grad kommer i kontakt med omstreifende kriminelle.

6) Synes absolutt ikke det er greit at de 'bryter' seg inn i folks båter og tar seg til rette! Hva om dere sammen med eierne av båtene lager en underskriftskampanje til kommunen?

Enig, det er ikke greit!! Det er veldig synd når folk tar seg til rette på denne måten, og veldig synd når noen ødelegger for en hel gruppe. 

7) Er de så fattige når de klarer å reise til Norge? Hvilken plan har de med hensyn til rehabilitering for seg selv?

De fleste kommer hit med buss. Det koster ca. 800 NOK cash å komme hit, men de fleste betaler på krita med renter. Da er prisen 12 – 1500 kr. Det første de tjener på tigging går derfor til å nedbetale bussgjeld. Mange lever fra dag til dag og har vanskelig for å se så langt framover. Det er stor pessimisme med tanke på framtida i Romania. Arbeidsmarkedet er stramt, også for rumenere, og lønningene er så lave at det er vanskelig å leve av. Korrupsjonen er høy.

Mange av de vi snakker med ønsker aller helst å få seg jobb, og mange har jobba tidligere, før den økonomiske krisa. På grunn av mangel på språkkunnskap og formell utdanning er det vanskelig å få jobb. Mange tigger for å ha råd til skolegang for barna, og det største ønske er at barna skal få utdanning og slippe å tigge. De aller fleste som kommer til Norge er fattige og lever i svært dårlige kår. Jeg har besøkte flere av landsbyene de kommer fra. Det går minibusser fram og tilbake fra Romania hver uke, så det er ikke vanskelig å komme til Norge uten penger. 

Se også svar under punkt 2.

8) Er det mangesom kommer av fri vilje, og i så fall hvorfor? Kan dere si noe om hvordan disse evt hjelpes eller kan hjelpes?

Bakmannen er fattigdommen – som sender mennesker ut for å tigge. De kommer hit for å få penger til mat og det de trenger til familien. Sosialhjelpen i Romania er 200 kr i mnd, som man ikke kan leve av. En lærer tjener 50 kr dagen, så det å tjene 200 kr dagen her er bra. Men det er ikke alle dager de tjener så bra på tigging. Den beste hjelpen er å gi skolegang/kurs, arbeid og tilgang på helsehjelp. De trenger også hjelp til basisbehov her og nå som overnatting, klær og mat. Se ellers spørsmål 4.

9) Hva skjer når de tilreisende/turistene har fått tak over hodet en natt? Er det aktivitetskrav for ytterligere hjelp? Tenker her på de som er friske nok til å sysselsettes!

Dette er fattige mennesker som har rømt fra krise og arbeidsledighet i sine hjemland. Det hadde vært en drøm om det fantes arbeid for fattige tilreisende, det er ingenting de aller fleste vil mer enn å jobbe og slippe å tigge. Vår erfaring er at de ikke er late, men heller veldig arbeidsomme og de vil som sagt gjerne ha jobb. Alt av praktisk arbeid. Enig i at vi må ha forventninger til folk om å bidra. Og vår erfaringer er som sagt at de gjerne bidrar om de får muligjenten. Det er f.eks. fattige tilreisende som vasker alt sengetøy på akuttovernattinga.

Se ellers svar i spørsmål 7.

10) Er det de som er fattige og som virkelig har det vondt som kommer seg til Norge?

Ja, det er veldig enkelt å komme seg til Norge med minibuss og betale billetten i ettertid. Det koster ca. 800 kroner i kontanter å komme hit, men de fleste betaler på krita med renter. Da er prisen 1200 – 1500 kroner. Det første de tjener på tigging går derfor til å nedbetale bussgjeld. Mange lever fra dag til dag og har vanskelig for å se så langt framover. Det er også billige flyreiser hit med Wizzair til bare 2 – 300 kroner.

11) Det er tydeligvis mange som har urealistiske forhåpninger til honningkrukken kalt Norge? 

Ja, mange kommer hit, som du skriver, på falske premisser og har håp om å enkelt kunne få seg jobb her. De blir raskt realitetsorientert og reiser tilbake. Men de fleste som kommer vet hvordan det er her. Grunnen til at de kommer, er muligheten for å tjene penger som de kan sende hjem. Det er like kaldt i Romania og selv om del fleste har hus eller krypinn i Romania, er standarden ofte så dårlig at det ikke er så stor forskjell å leve på gata i Oslo. De kommer hit for å tjene penger til ved, brensel, mat osv. Ofte har de ikke annet valg. De som har råd til å betale for seg, bor ikke på gata i Oslo.

12) Hva gjør de til dagen?

En del jobber, eller prøver å søke jobb. Det er bare romfolk vi møter som tiggere i Oslo. Mange tigger, noen er gatemusikere og skopussere. De panter flasker og finner verdifulle ting i containere som de kan selge i Romania. Noen selger billig røyk. Noen kommer hit med kriminelle hensikter, men de overnatter ikke på akuttovernattingen siden de har råd til å bo andre steder og det ikke er mulig å ha med seg så mye eiendeler på akuttovernattingen.


13) Får de tilreisende fra Europa sosialtrygd mens de er her i landet

Nei, de får ikke sosialhjelp i Norge. I Romania kan de få sosialtrygd tilsvarende ca 200 kr/mnd. Se ellers punkt 2 for mer informasjon om situasjonene mange rumenere og romfolk kommer fra.


14) Ser dere papirløse flyktninger blant dem, hvor hyppig, hvor mange?

Vi har ingen god oversikt over dette, siden tilbudet er for alle uavhengig av juridisk status i landet. Stiller ingen spørsmål om bakgrunn eller hvorvidt de er papirløse ved registrering og vi krever ikke ID. Vi har likevel grunn til å tro at flere av de overnattende hos oss er papirløse.


15) Hvor bekymret er dere for helseskader for de som dere ikke får plass til?

Svært bekymra. Mange har alvorlige helseproblem, både kroniske og akutte. De som har akutte helseproblem får hjelp på legevakta.

Akuttovernatting

16) Hvor mange akuttplasser finnes i Oslo og hvor mange søker på disse plassene? 

Jeg kan svare for akuttovernattingsplasser for utenlandske statsborgere. Det er 100 plasser på akuttovernattingen til Kirkens Bymisjon og Røde Kors, som har vært åpent hver dag siden juni sist sommer. Nylig åpnet det også 20 plasser i Misjonskirken på Majorstuen. I tillegg har Kirkens Bymisjon og Røde Kors 15 døgnplasser for personer med behov for spesiell oppfølging som syke og gravide. Søndag 9.februar var det 187 som søkte plass på akuttovernattingen. Det er en trist rekord i denne sammenhengen. Daglig må vi avvise mennesker som trenger ly for natten, fordi kapasiteten er sprengt.

17) Hvordan fungerer akuttovernattingen?

Både ansatte og frivillige på akuttovernattingen til Røde Kors og Kirkens Bymisjon har uteukkende positive tilbakemeldinger om både gjestene og samarbeidet mellom organisasjonene. Klokken 19.00 åpnes dørene for registrering, der alle kan komme. Menn over 60 år og kvinner prioriteres i køen. Deretter trekker de resterende mennene i køen lodd om plassene som er igjen. Det koster 15 kroner for en natt. Fra klokken 21.30 - 23.30 kan gjestene sjekke inn i lokalene på St.hanshaugen. Der er det køyesenger og dusj. Klokken 6.30 starter vekkingen, og klokken 7.30 må alle være ute.  Les blogginnlegg fra en kveld og morgen på akuttovernattingen her. 

18) Hva gjør mennesker som ikke får plass på akuttovernattingen?

De finnes ikke så mange andre alternativ om man ikke har penger, dessverre. De vi har snakket med som ikke får plass, forteller at de prøver å oppholde seg på bussterminalen, og stasjonsområder som Oslo S, eller vandrer gatelangs for å holde varmen. Noen overnatter i telt i skogen. En del gir opp og reiser til land der tilbudet er bedre

Med penger kan man overnatte på hostel til 200 – 250 kr natta. Andre har tilgang på overnatting på det svarte markedet i leiligheter for 50 – 100 kr natta.

Oslo kommunes vintertilbud åpner først når temperaturen føles som minus 10 grader.

19) Når det blir fullt, prioriterer dere noen (f.eks. eldre eller syke), eller er det først til mølla som gjelder?

Personer over 60 år og kvinner blir prioritert og slipper loddtrekning om en plass, så fremt det er under 100 personer i køen. Vi har også et eget oppfølgingstilbud for gravide og sjuke.

20) Hvordan er det for dem som har som jobb å avvise mennesker når det er fullt?

Vi får tilbakemeldinger om at dette oppleves hjerterått og veldig vondt – særlig de dagene det er kaldt, snøen laver ned eller det regner. Det er veldig spesielt å være vitne til denne nøden i våre egne gater. Du kan lese om noen erfaringer på Kirkens Bymisjons blogg bystemmer.no, f.eks disse to: "Vinnerloddet" og "Cold. Very Cold". 


21) Hvordan skaffer Kirkens Bymisjon og Røde Kors midler/ressurser/penger for å drifte akuttovernattingen og evt. dele ut varmt vintertøy?

Hittil i 2014 har vi brukt egne midler for å holde akuttovernattingstilbudet oppe. Men vi er avhengig av finansiering og støtte for å fortsette og håper på en rask finansieringsløsning for 2014.

I 2013 bevilget den rødgrønne regjeringen 10 millioner kroner til tiltak for fattige tilreisende, der vi fikk deler av potten som gikk til akuttovernattingstilbudet. De fant ikke rom til å videreføre midlene i statsbudsjettet for 2014. Heller ikke den blå regjeringen ville videreføre tilbudet i budsjettet, men bevilget likevel 10 millioner for 2014 etter påtrykk fra KrF og Venstre. Kirkens Bymisjon og Røde Kors har søkt på denne potten, men fordelingen av disse midlene er ikke avklart.

Hjelpe/støtte/bidra

22) Hvordan kan jeg hjelpe/støtte/bidra?

Den beste hjelpen er å bli kjent med noen på gata, kanskje gi mat eller klær. I stedet for å gi penger i koppen, er det bedre å kunne tilby småjobber som de får betalt for – f.eks. vasking. Ikke minst, å se fattig tilreisende som mennesker. Gi et smil, si hei til menneskene du passerer. Vi skal ikke være så redde for å vise raushet.

Samtidig er en av de viktigste måtene å hjelpe til på, å være med og formidle riktig informasjon om denne gruppen, bygget på fakta, og med det bidra til folkeopplysning og holdningsendring. Medias negative skriverier om denne gruppen de siste årene er langt fra hele sannheten, men har langt på vei fått definert hva «mannen i gata» tror og mener om romfolk og fattig tilreisende.

Vi tar gjerne imot frivillige innsats. Kirkens Bymisjons prosjekt «Rom for fattig tilreisende» arrangerer bl.a. sy-, strikke- og språkkurs.

Kanskje du har lyst å invitere Kirkens Bymisjon og noen fattig tilreisende til å holde foredrag eller lede samtaler på din arbeidsplass eller skole? Eller har du kanskje en helt egen ide om hvordan du kan bidra?

Samtidig tar vi gjerne imot pengegaver til tilbudet, som kan sendes via kontonr. 7011 05 18593 (merk gaven akuttovernatting).

Ta kontakt med oss om du ønsker mer informasjon om å bidra!

Her kan du melde deg som frivillig på akuttovernattingen.

23) Trenger dere klær, såpe, mat, etc.?

Ja, vi tar gjerne imot varme klær, soveposer, og annet aktuelt og godt fungerende utstyr, og deler ut. Og du må gjerne gi mat direkte til tiggere på gata! Samtidig tar vi gjerne imot pengegaver til tilbudet, som kan sendes via kontonr. 7011 05 18593 (merk gaven akuttovernatting).

 

Les mer om akuttovernatting i mediene:

Mer om akuttovernatting og fattig tilreisende på bymisjon.no: