Mange stakk innom da Oslo domkirke var åpen natt til 1. mai. Kirkens Bymisjon samarbeider med menigheten om å holde kirka døgnåpen i helgene.
Gateprest for ungdom, Jan Christian Nielsen, beskriver her sine erfaringer fra den første natten:
Klokka er halv fem om morgenen natt til lørdag 1. mai. Vi sitter ved inngangen til Domkirka og ser utover Stortorget, Anne Mette, Bjørnar og jeg. Sammen har vi vært på vakt de siste fem timene, for en døgnåpen kirke i Oslo sentrum. Vi har litt over tre timer igjen av vakta. De to tunge kirkedørene er slått helt opp. Akkurat nå er det nesten ikke folk å se. Av og til dukker det opp en skater eller en syklist i Torggata. En og annen drosje ruller nedover fra Grensen og svinger videre mot Jernbanetorget. Noen småfugler synger.
I løpet av natta har mange folk vært innom. Kåres orgelkonsert klokka ti samlet litt over hundre, og studentprestenes Jakobsmesse ønsket natta velkommen med nesten like mange deltakere. Så forsvant turistene og de som kom for arrangementene, og kirka var en kort stund tom. Et åpent sted, hvor folk kunne komme inn og være aleine. Vi dempet lysene litt, så ikke alle skulle trenge å være så synlige for hverandre. Og folk kom. De var nye landsmenn, eldre Osloborgere og unge studenter med en pause fra utelivet. De gikk forsiktig innover i det dunkle kirkerommet. Noen knelte ved alterringen, andre tente lys eller satt bare stille i benkene. Noen ønsket en prat, og med tre verter hadde alltid en av oss nok av tid. Senere på natta møtte vi folk ute på kirketrappa, der de gikk forbi på vei hjemover. Mange var overrasket over at kirka var åpen. Noen ble rørt av å bli ønsket velkommen inn.
Nå er det stille på Stortorget. Men snart vil de komme: Noen morgenfugler, tidlig oppe for å kjenne på maimåneden før alle andre. Vi lar kirkedørene stå vidåpne, så skal i hvert fall husene, småfuglene og drosjene se det. Og kanskje kan de som våkner urolige eller uthvilte kjenne en viskende stemme fra de stille sentrumsgatene: Kirka er åpen også nå. Kirka er åpen også nå.